Blogg    /    Langsiktig sparing    /    Vil du bli millionær?

Vil du bli millionær?

24. oktober 2017

At det er mulig er helt sikkert. Mange blir millionærer. Det krever sletts ikke så mye av deg heller. Du kan lese mer om det i dette blogginnlegget.

De fleste blir millionærer i Norge. Er du ung er det ikke vanskelig å bli millionær. Jobb og kjøp deg en bolig. Da er du på god vei. De fleste som eier bolig blir nemlig millionærer. Legger vi til de verdiene som ligger i folketrygden, tjenestepensjon og annen sparing så blir mange til og med mangemillionærer som pensjonister.

Ti råd for å bli millionær

  • Sett deg mål
  • Bestem deg for en strategi
  • Lag en plan – og følg den
  • Finn ut hvordan du kan tjene mer
  • Finn ut hvordan du kan redusere kostnader og forbruk, men likevel leve
  • Spar opp en kortsiktig buffer
  • Annen sparing må være langsiktig
  • Pass på kjøpekraften i sparingen din
  • Pass på kostnadene i sparingen

Det er mulig

En god indikasjon på at det er mulig får vi fra SSB. De kan fortelle oss at hvert tredje person over 65 år betaler formuesskatt. Innslagspunktet for formueskatten ligger på 1,2 millioner kroner. Men mange av de som ikke betaler formuesskatt er også millionærer for det er eiendommens ligningsverdi som regnes inn og den er som regel mye lavere enn markedsveriden. En femtedelen av husholdningene med godt voksne i Norge som har aller lavest inntekt, er nå ifølge forskning.nogode for rundt to millioner kroner hver. Forklaringen på at disse verdiene er så høye er at eiendomsprisene har steget så mye som de har.

Man skal også være klar over at det er store forskjeller i befolkningen og blant pensjonister også. 17 prosent av pensjonistene får garantipensjon (minstepensjon). En del av dem uten å ha formue.

Sett deg mål

Skal du lykkes må du sette deg noen mål. Målet kan først være å spare opp et enkelt beløp til en ferie eller penger å ha i reserve. Når du ser at det er mulig å spare med mål kan du begynne å sette litt hårete mål også. La det gjerne gå sport i det, men gå ikke over lik. Det er mer enn penger som har betydning i livet ditt.  Og det er at du liker det du gjør. Ellers blir det en ganske trist reise gjennom livet. Steve Jobs oppsummerte dette ganske godt i hans berømte tale fra 2005 til avgangsstudentene ved Stanford University. Han fortalte at du må elske det du gjør. Hvis du ikke gjør det, må du lete videre.

Arbeid må til

Det viktigste du gjør for å bli millionær er å arbeide. Da sørger du for at det blir trukket penger til folketrygden. Litt folkelig kan man si at du arbeider allerede rundt en dag i uken for pensjonen din. For 18,1 prosent av inntekten din blir trukket til folketrygden for å betale for dagens pensjonister. Vi tror at folketrygden vil overleve, men den må være bærekraftig. Så du bør ta med folketrygden i regnestykket ditt. Lurer du på hvor mye du får fra folketrygden, kan du logge deg på NAV og finne det. Det er enkelt.

Hvis du arbeider må også arbeidsgiveren din spare for deg. Både offentlig og privat sektor er pålagt å ha pensjonsordning. Hva du får i pensjon avhenger av hvilken pensjonsordningen arbeidsgiver har. Lurer du å hva du har i tjenestepensjon fra arbeidsgiver kan du logge deg på www.norskpensjon.no og finne svaret.

Hva må til for å få én million

Hva sier matematikken? Hvis du sparer rundt 7 200 kroner i måneden og får en avkastning på tre prosent blir du millionær på ti år. Øker du sparetiden til 20 år trenger du kun å spare litt over 3 050 kroner i måneden. Legger du til ytterligere ti år kan du redusere den månedlige sparingen til 1 740 kroner. Du vil kanskje protestere og si at det ikke er mulig å få tre prosents rente på bankinnskudd. Det gir vi deg rett i, men i aksjemarkedet derimot er det mer sannsynlig. Og sparer du med så lang tidshorisont som i eksemplene våre, er aksjer svaret!

Størrelsen på det faste sparebeløpet, hvor ofte og lenge du sparer og avkastningen er tre nøkkelfaktorer du skal ta hensyn til. I tillegg vil skatteeffekter eller prisstigning slå inn i regnestykket, dette eksemplet er nominelle tall.

Hva er sparing

De pengene du har igjen på slutten av måneden er penger som kan spares. Trekker vi forbruket ditt fra inntekten din, har vi sparingen din. Inntekt kan deles opp i lønns- og finansinntekt. Lønnsinntektene kan man kanskje endre ved å gå i lønnsforhandlinger med arbeidsgiver eller bytte jobb. Finansinntekt er for eksempel renter på innskudd eller kursstigning på aksjer. Velger du å kjøpe et hus, vil prisstigningen på huset også bli en sparing. Denne sparingen kan bli tilgjengelig hvis man for eksempel selger huset, eller refinansierer og låner opp på ny verdi av huset. Det kan være vanskelig når du blir eldre for bankene vil ofte se mer på betalingsevne, enn sikkerhet.

Rydd opp og kvitt deg med dyre leverandører

Forbruket kan du alltid gjøre noe med. Først og fremst ved å rydde opp i dyre lån. Abonnementer som går på autopilot bør revideres. Du kan bytte bank, forsikringsselskap eller strømleverandør og lett spare mange tusener i året. Det er de færreste nordmenn som gjør. Ifølge forbrukerinnspektørene kan du spare mange tusen på å bytte leverandører. Det er enkelt, oppskriften finner du her. Litt avhengig av hvilke leverandører du har i dag og hvor stor økonomi du har, så kan du spare alt fra 15 000 til 30 000 kroner i året. Mellom 1 000 og 2 500 spart hver måned. Sparer du disse pengene har du én million kroner på 20 til 30 år. Forbrukerinnspektørene har viet et helt program til problemstillingen, det kan du se her. Deres budskap er blant annet at det er dyrt å være trofast til disse leverandørene.

Ofte vil ditt totale forbruk være styrt av hvor mange penger du har tilgjengelig på lønnskontoen etter at faste kostnader er dekket. Hvis du derfor sørger for å inngå en spareavtale som trekker penger automatisk fra lønnskontoene vil du ha færre penger til forbruk. Det er litt kjedelig, men veldig disiplinerende.

Drømmer du fremdeles om å bli millionær? Gjør noe med det, det er enkelt.

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.