Blogg    /    Folketrygden    /    Folketrygden på 1 – 2 – 3

Folketrygden på 1 – 2 – 3

30. november 2017

Lurer du på hvordan folketrygden funger og hva du skal få i pensjon? Det er du ikke alene om. I dette blogginnlegget gir vi deg en enkel forklaring rundt folketrygden.

Etter et langt arbeidsliv vil du få din fortjente pensjon. Og for mange vil utbetalingen fra folketrygden utgjøre den største delen av pensjonsutbetalingene. Men du kommer neppe til å leve av disse pengene alene. Du vil også få pensjon fra de pensjonsordningene som arbeidsgiver har spart for deg. Det kan også hende at du har spart på egen hånd, kanskje i fond, bolig eller andre spareordninger.

Les her hva du bør gjøre med pensjonen fra dine arbeidsgivere

Det er fødselsåret ditt som bestemmer hvilken pensjonsordning fra folketrygden du faller inn under. Folketrygden deler oss opp i tre grupper. De som er født før 1954, de som er født etter 1963 og den siste gruppe som er født mellom 1954 og 1963.

Alle som er født etter 1963

Dette er den yngste og største gruppene folketrygden er delt inn i. For alle som er født etter 1963 vil 18,1 prosent av lønnen gå inn på pensjonsbeholdningen. Du tjener opp fra første lønnskrone, så den beste måten å fylle opp beholdningen på, er å jobbe. Og det kan du gjøre frem til du er 75 år gammel. Noen ytelser fra NAV og noen andre mindre unntak som førstegangstjeneste etter 2010, blir også regnet som pensjonsgivende inntekt.

Men det er et tak på ordningen. Du opparbeider deg ingen rettigheter for lønn utover 7,1G som i dag utgjør rundt 687 870 kroner. G er grunnbeløpet i folketrygden og utgjør i dag 99 858 kroner. Du får også en beskjeden avkastning på pengene som tilsvarer inflasjonen. Er det tre prosent inflasjon får du tre prosent avkastning.

Når skal du ha pensjon og hvor mye

Du kan selv velge om du vil begynne å ta ut hele eller deler av pensjonen fra det året du fyller 62 år. Du kan ta ut 100 prosent pensjon, ved siden av at du er i fullt arbeid. Men du kan også vente til du blir eldre. Lovverket opererer ikke med en felles eller bestemt pensjonsalder lenger. Men tenk over at  jo lenger du arbeider, jo større blir pensjonsbeholdningen du kan trekke av senere i livet.

For å vite hvor store utbetalingene skal bli vil levealderjustere pensjonen din. Det er et teknisk og tungt ord, men forklaringen er at pensjonen din blir beregnet ut fra  forventet  gjennomsnittsalder for ditt årskull. NAV fordeler pengene fra pensjonsbeholdningen din på antall år de forventer at du skal få pensjon.

Pensjonsbeholdning/antall år=Årlig pensjon

Pensjonen fra folketrygden er livsvarig. De som faller fra før de når gjennomsnittsalderen bidrar dermed til å finansiere de som lever lenger.

Flere, men mindre kakestykker

Vi kan se på pensjon som en kake som skal bakes og spises. Jo lenger du arbeider jo større blir kaken. Jo senere du tar ut pensjon, desto færre utbetalinger blir kaken delt på. Og jobber du lenger blir kakestykkene større. Hvis du velger å ta ut pensjon fra 62 år får du eksempelvis ut bare rundt 3/4 av årlig pensjon sammenlignet med om du hadde startet uttaket fra fylte 67 år. Hvorfor? Jo, fordi du sparer mindre og bruker mer. Du får fem færre år med sparing og fem flere år å fordele pensjonspengene på.

mindre kakestykker pensjon

Begynner du å ta ut pensjon tidlig, vil du ta ut pengene over en lengre tidsperiode og da blir utbetalingene flere, men mindre i størrelse.

Hadde du visst hvor gammel du skal bli, ville det vært enkelt å maksimere pensjonsutbetalingene fra folketrygden. Men så lenge din dødsdag er en X-faktor bør du heller se på totaløkonomien din, fremfor å prøve å maksimere hva du kan hale ut av folketrygden.

Maksimer heller privatøkonomien. Hva trenger du i dag og hvor mye kommer du til å trenge fremover. Kan du vente med å ta ut noen kroner i dag for å få mer siden, kan det være en god løsning. Er du sliten eller syk kan det derimot være greit å ta 100 prosent fra første mulighet.

Lurer du på hvor mye som står på din «konto» og hva du kan forvente å få utbetalt fra folketrygden bør du logge deg inn hos www.nav.no på tjenesten Din Pensjon. Relativt enkelt og gjøres med Bank-ID. Alternativt kan du les mer i dette blogginnlegget.

Er du født før 1954

Da er du enten pensjonist eller på vei til å bli det. For din del er det de 20 beste inntektsårene som avgjør hvor stor pensjon du får.  For å få full pott må du ha vært yrkesaktiv i 40 år. Har du kortere opptjening blir pensjonen forholdsmessig redusert.

Er du født etter 1954 og før 1963

De som er født i denne perioden befinner seg i en overgangsordning mellom gammelt og nytt regelverk som ble innført i 2010. Det nye regelverket, som gjelder for de som er født etter 1963 blir gradvist innfaset med en tiendedel for hvert årskull frem til reglene ble helt innført.

Søk opp mer informasjon

Det er selvfølgelig mye liten skrift i pensjonsregelverket og denne bloggen skraper bare overflaten av regelverket. Ønsker du en nøyere forklaring kan vi anbefale deg å gå inn på www.nav.no der finner du mye informasjon om pensjon og folketrygden.

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar