Folketrygden er den grunnleggende pensjonsordningen for alle som jobber i Norge.
Gjennom arbeidslivet spares det penger til pensjon som du får utbetalt som pensjonist eller etter visse kriterier. For mange vil utbetalingen fra folketrygden utgjøre den største delen av pensjonsutbetalingene. Mange opplever at den ikke er stor nok til å leve av alene. I tillegg får du pensjon (for eksempel OTP) fra din arbeidsgiver, og eventuell egen sparing.
Er du født før 1963? Se hvilken ordning som gjelder deg.
18,1 prosent av lønnen spares i pensjonsbeholdningen
Hver måned man får lønn i Norge spares det penger inn til din pensjonsbeholdning. Sparingen begynner fra første lønnskrone, og fortsetter så lenge man er i jobb, helt frem til man fyller 75 år.
Det blir også spart pensjon fra for eksempel inntekten du får i førstegangstjeneste (etter 2010) eller visse ytelser fra NAV.
Det finnes en øvre grense
Du sparer pensjon i folketrygden opp til 7,1G som i dag utgjør en årslønn på omtrent 840 000,- kroner (2023), men får ingen sparing for lønn som går over 7,1G.
G er grunnbeløpet i folketrygden som i år (per 1. mai 2023) ligger på 118 620,- kroner.
Beholdningen vokser
Pengene i pensjonsbeholdningen din i folketrygden får en avkastning som tilsvarer den årlige endringen i Grunnbeløpet (G). Endingen i grunnbeløpet bestemmes hver vår og er gjerne et resultat av lønnsoppgjøret. Endringen skal sørge for at du opprettholder kjøpekraften. Fra 2022 til 2023 økte grunnbeløpet ned 6,4 %, som resulterte i at oppspart kapital i folketrygden økte med 6,4%.
Når skal du ta ut pensjonen, og hvor mye?
Du velger selv om du vil begynne å ta ut hele eller deler av pensjonen fra det året du fyller 62 år. Du kan ta ut hele pensjonen samtidig som du er i full jobb. Men du kan også vente til du blir eldre. Lovverket har ikke lengre en felles eller bestemt pensjonsalder.
Det er viktig å huske på at jo lenger du arbeider, jo større blir pensjonsbeholdningen du kan ta ut senere i livet.
NAV fordeler pengene fra pensjonsbeholdningen din på antall år de forventer at du skal få pensjon (levealdersjustering).
Om du vil se hvor mye du kommer til å få utbetalt fra folketrygden og hvor mye du får fra din arbeidsgiver kan du sjekke din pensjon på duvi.no eller NAV Din Pensjon.
Pensjonsbeholdning ÷ antall år = Årlig pensjonsutbetaling
Pensjonen fra folketrygden er livsvarig. De som faller fra før gjennomsnittsalderen bidrar dermed til å finansiere de som lever lenger.
Flere, men mindre utbetalinger
For å visualisere kan vi se på pensjonen din som en kake som vokser før den skal spises. Kaken er din pensjonsbeholdning, og spisingen skjer ved utbetaling. Jo lenger du jobber, jo større blir kaken.
Hvis du venter med å ta ut pensjonen, skal den betales ut på færre år. Det vil si at du får færre kakestykker, men hvert stykke er større fordi du har spart mer og har færre år som pensjonist.
Hvis du tar ut pensjonen fra 62 år får du ca. ¾ av årlig pensjon sammenlignet med om du hadde startet uttaket fra fylte 67 år. Hvorfor? Fordi du sparer mindre og bruker mer. Du «taper» fem år med sparing, og får fem år ekstra å fordele pensjonspengene på.
Lurer du på hvor mye du har spart i pensjon, og hva du kan forvente å få utbetalt fra folketrygden? Oversikten kan du finne på NAV Din Pensjon, eller sjekk din pensjon på duvi.no uavhengig om du er kunde eller ikke.
Fødselsåret ditt bestemmer hvilken pensjonsordning fra folketrygden som gjelder for deg. Folketrygden deler oss opp i tre grupper: de som er født før 1954, de som er født etter 1963 og den siste gruppe som er født mellom 1954 og 1963.
Født før 1954
For deg som er født før 1954 er det de 20 beste inntektsårene som avgjør hvor stor pensjon du får. For å få maksimal utbetaling må du ha vært yrkesaktiv i 40 år.
Født mellom 1954 og 1963
For deg som er født før 1954 er det de 20 beste inntektsårene som avgjør hvor stor pensjon du får. For å få maksimal utbetaling må du ha vært yrkesaktiv i 40 år.
Gammel ordning:
For deg som er født før 1954 er det de 20 beste inntektsårene som avgjør hvor stor pensjon du får. For å få maksimal utbetaling må du ha vært yrkesaktiv i 40 år.
Ny ordning:
Hver måned man får lønn i Norge spares det penger inn til din pensjonsbeholdning. Sparingen begynner fra første lønnskrone, og fortsetter så lenge man er i jobb helt frem til man fyller 75 år.
Lurer du på noe om obligatorisk tjenestepensjon (OTP)?
Vi hjelper deg gratis og uforpliktende.