Pensjonstiden ligger nokså langt frem i tid for mange av oss. Det betyr at vi kan gjøre mye for å få en fin pensjonstid. Men for å finne ut hvor mange penger du kommer til å disponere, må du hente informasjon fra flere kilder.
I dette innlegget viser jeg deg hvordan.
Det norske pensjonssystemet er bygd opp av tre deler. For de fleste stammer den største delen av pensjonsutbetalingen vår fra alderspensjonen i folketrygden. Den nest største potten er alle de ulike pensjonsordningene du har fått fra arbeidsgivere. Og den tredje delen består av penger du selv har spart opp.
Steg 1: Logg inn hos NAV, der du finner folketrygden og andre pensjonsordninger
Verdiene du har i folketrygden og i pensjonsbevis er det få som har oversikt over, og mange blir overasket når de finner ut at de har noen millioner her. Det er relativt enkelt å finne verdien og hva de kommer til å gi deg i pensjon. Logg deg på NAV sine nettsider. Det gjør du med Bank ID. Der finner du nettjenesten Din pensjon. Tjenesten har en pensjonskalkulator som finner frem til de pensjonsavtalene du sitter på i dag, både fra folketrygden og fra andre pensjonsleverandører. Har du i perioder vært ansatt i offentlig sektor vil det dessverre kunne mangle data her. For mer informasjon om dette må du ta kontakt med Statens Pensjonskasse. Pensjonskalkulatoren har enkelte svakheter, som for eksempel at den regner utbetalinger fra dagens verdi på Pensjonskapitalbevisene.
Hos Nav finner du nettjenesten Din pensjon. Her kan du logge inn med Bank ID og se hva du har tjent opp i pensjon, beregne pensjon og søke om pensjonsytelser fra Folketrygden.
Steg 2: Finn dine utbetalinger
NAV-kalkulatoren trenger litt mer informasjon for å beregne beløpene du kan få ut Du må selv legge inn data om når du ønsker pensjonen utbetalt, hvor mye du kommer til å tjene frem til du går av med pensjon, og om du er gift. Dette er størrelser de færreste av oss kan svare sikkert på i dag, men informasjonen du legger inn bringer frem et grunnlag.
Du kan lagre de tallene du legger inn, endre litt på forutsetningene og se hvordan det påvirker sluttresultatet. En idé kan være å endre dato for når man ønsker å ta første utbetaling. Hvis du ønsker å ta ut penger når du blir 62 blir de månedlige beløpene mindre enn hvis du utsetter første utbetaling i fem år. Det kan også være lurt å revidere de tallene du har lagt inn for eksempel hvert femte år. På den måten holder du oversikt over hvordan eventuelle endringer i din livssituasjon påvirker pensjonen din.
Steg 3: Lag en oversikt på hva du selv har spart opp
Pensjonskalkulatoren hos NAV regner kun på pensjon fra folketrygden og pensjonsordningene du har fått fra arbeidsgiver. I tillegg til dette kan det være at du har spart noen kroner i private ordninger hvor pengene også er innelåste. Legg dette til din private formue som består av penger du har på bankkontoen din og / eller i fond og private eiendeler som hus og hytte. Summer disse verdiene og trekk fra gjeld, så har du en oversikt over hvilke verdier du selv har spart opp.
PS. Eiendommen(e) eller boligsparing er en del av din livslange sparing. Men for mange er den mer en reserve enn penger de har tenkt å bruke av når de slutter å jobbe. Hvis du ikke ønsker å belåne eiendommene dine, eller selge dem, bør du behandle disse verdiene med forsiktighet i pensjonsregnskapet ditt.
For mange vil pengene du har når du slutter å jobbe stamme fra følgende kilder:
Som du kanskje skjønner, finnes det ingen fasit på akkurat hva du kommer til å få i pensjon. Ulike aspekter som din karriereutvikling, familiesituasjon og andre livshendelser vil alle kunne påvirke din pensjonssparing. Allikevel kan du ved å følge stegene i dette innlegget få en viss idé om hvordan din pensjon ligger an til å bli, sånn som situasjonen er for deg i dag. Og kanskje har du lært litt mer om hvordan dette med pensjon egentlig fungerer – kunnskap som i seg selv kan være gull verdt for din pensjon.