Vi ser toppnoteringer både i globale og norske aksjemarkeder om dagen. Alle som har vært med en stund, vet at dette ikke kan fortsette i all fremtid. På et eller annet tidspunkt vil markedene korrigere ned. Spørsmålet er så hva det betyr for din pensjon.
Aksjemarkedet har historisk korrigert ned etter lengre oppgangsperioder. Siden 1900 har vi opplevd fem verdifall på over 40 prosent, sist i 2008.
Det går ganske bra i verden i dag
Med unntak av noen få nasjoner går realøkonomien ganske bra, både i verden og i Norge. Arbeidsledigheten i USA har halvert seg siden toppnivået etter finanskrisen og president Donald Trump påstår at han ønsker å redusere skattenivået for å øke aktiviteten ytterligere. Ulike indekser som måler aktivitet og forventinger til fremtiden er på høye nivåer. Bedriftene både i USA og store deler av verden tjener gode penger.
Skumle lave renter
Fallende renter har ført til høy prisstigning i eiendomsmarkedet og mange snakker om bobletendenser. Den private opplåningen i Norge har aldri vært høyere og en renteoppgang kan føre til at de mest belånte får betalingsproblemer.
Den lave renten har en mørk slagside som du kanskje ikke har tenkt på. Det er at det blir utfordrende å få avkastning på sparepengene dine, i hvert fall hvis de står i banken for i dag er inflasjonen høyere enn rentenivået. Investorer søker seg derfor til andre aktivaklasser som aksjer for å få avkastning. Sentralbankene verden over presset rentene ned etter finanskrisen for å få opp aktiviteten og inflasjonen. Selv om det fremdeles er lave renter i USA kan det virke som USAs sentralbank har gått over i ny fase, ved at de gjennomførte den første renteoppjusteringen på mange år. Det kan være starten på en ny trend. Innstramming og renteoppgang fra sentralbanken har historisk ofte ført til mindre trykk i aksjemarkedet.
Les mer om at bankinnskudd er mer risikabelt enn aksjer for sparingen din.
Hva med pensjonen din
Når du slutter å jobbe kommer du til leve av penger fra folketrygden, sparingen som arbeidsgiveren din har gjort for deg (tjenestepensjon) og egen oppsparing. Pensjonen din i folketrygden vil være upåvirket av børsuro. Den innskuddspensjonen du får gjennom arbeidsgiveren din vil bli påvirket av fall i aksjemarkedet.
Vi mener at du ikke bør bekymre deg for mye for innskuddspensjonen din For de fleste er tjenestepensjonen kun en liten del av pensjonssparingen (en typisk 42 åring har 1,5 millioner oppspart i folketrygden, pluss fripoliser og bankinnskudd og kun 100.000,- i innskuddspensjon). Gitt den begrensede størrelsen på innskuddspensjonen er det for de aller fleste av oss liten grunn til at fall i aksjemarkedet skal føre til søvnløse netter. I tillegg pleier aksjeverdier å komme tilbake i verdi i løpet av få år.
Bør eldre ha aksjer i pensjonssparingen.
Du bør ha mesteparten av pensjonspengene i aksjer men ikke alle.
Jevn sparing
Å treffe med kjøp og salg på endringer i markedsbevegelser er svært vanskelig. Man skal også huske på at det kan være veldig dyrt å være ute av aksjemarkedet på feil tidspunkt, med tap av kjøpekraft som resultat.
En god trøst under et børskrakk er at bedriften sparer jevnt og trutt for deg. De fleste bedriftene setter av penger til din tjenestepensjon hver måned. Hvis aksjemarkedet faller, vil neste gang bedriften sparer for deg, sørge for at du får flere og rimeligere aksjer inn på pensjonskontoen din. Litt forenklet kan man si at bedriften har en spareavtale med pensjonskontoen din.
Ved simuleringer ser vi at pensjonskontoen blir «fetere» når man opplever verdifall enn om børsen stiger i en «rett linje». Analyser Duvi har gjort med historiske kursdata tilbake til starten av 1900-tallet viser at det alltid har lønnet seg å ha en høy aksjeandel i sparingen når man er langsiktig.
Vi kan også ta høyde for at sammensetningen av renter og aksjer rebalanseres. Hvis utgangspunktet er at man skal ha en portefølje med 80 prosent aksjer og 20 prosent renter og aksjene faller i verdi, vil man etter et større kursfall sitte på en relativt større renteandel. Da selger man unna rentepapirer og kjøper flere aksjer. Når aksjemarkedet stiger, vil aksjeandelen vokse. Det vil gi en enda sterkere veksteffekt på sparingen.
Oppsummert
Over hundre års historikk lærer oss at kortsiktig plassering (lav andel aksjer) er ulønnsomt for de aller fleste nordmenn. Den lærer oss også at det å kjøpe aksjer når kursene har falt kraftig (”rebalansering”) vil være mer lønnsomt enn å sitte stille, dersom aksjekursene fortsetter å svinge mye i årene framover. Det tror vi de vil gjøre.