Skal vi ha en folketrygd i fremtiden må vi ha et robust pensjonssystem. Derfor skal nordmenn motiveres til å spare mer.
I Norge var etableringen av folketrygden i 1967 og pensjonsreformen fra 2006 trolig de to viktigste pensjonsmilepælene i moderne tid. Sistnevnte for at folketrygden skal være bærekraftig også for generasjonene som kommer etter oss.
Pensjonsordninger må være robuste. Vi blir eldre, får økt levealder som det heter, da blir forutsetningene for pensjonsordningen vesentlig endret. Færre yngre kan ikke finansiere flere eldre. Vi må jobbe mer, og spare annerledes. Du kan lese mer om at vi får lengre liv med bedre helse her.
Pensjonsreformen er en sparereform som bidrar til at folketrygden skal være bærekraftig i fremtiden også. Veien videre er ikke glassklar, men retningen er meislet ut. Private spare- og pensjonsordninger tilpasses endringene i folketrygden og vi må spare mer på egenhånd. Det er den tredje pilaren i pensjonsformuen vår. De to andre er pensjon fra folketrygden og den pensjonen som arbeidsgiveren sparer opp for deg. Hva du kan forvente å få utbetalt fra disse ordningene kan du lese mer om her.
Enkeltmennesket får både større ansvar og styring over egen pensjon. Vi er delvis tilbake til en pre-Bismarck løsning hvor man må ta ansvar for egen lykke i alderdommen. Men vi tror neppe at vi kommer til å måtte jobbe til vi stuper, som man gjorde i middelalderen. Kanskje du burde ta en helsesjekk av pensjonsformuen din. Les mer om det i dette innlegget.
Kampen mot fattigdommen
Like før andre verdenskrig ble det innført en statlig behovsprøvd alderstrygd i Norge. Etter krigen ble det offentlige trygdesystemet utvidet til å omfatte sykdom, uførhet og arbeidsledighet. Et viktig tiltak mot fattigdom.
Men det var først på sekstitallet at man fikk etablert en ordning som sikret nordmenn lovbestemte ytelser. De ulike trygdeordningene ble samlet i en lov om folketrygd i 1966 som trådte i kraft i 1967. Den absolutte fattigdommen skulle tas ved roten. Se mer i dette klippet fra NRKs arkiv da loven om folketrygden ble vedtatt.
Et lokkemiddel for å verve soldater
Vi kan takke ulike krigsherrer gjennom tidene for at vi har fått pensjonsordninger. De brukte pensjon eller varianter av den, som lokkemiddel for at folk skulle skrive seg inn som krigsmenn i hærstyrker. De ble lovet pensjon hvis de kom hjem fra krig i live. Pensjonen kunne være både gull og eiendom. Noen økonomer mener at Roma store hæroppbygging og underfunderte pensjonssystemer faktisk bidro til rikets fall.
Bismarck sparket i gang Europa
Konservative keiser Otto von Bismarck innførte pensjon for arbeidere som ble over 70 år i 1889. Ikke fordi at han hadde lyst, men for å møte et press fra opposisjonen. Bismarck pensjonsreform var nyskapende og radikal. For på den tiden pensjonerte ikke folk seg. De jobbet til de døde. Men kostnadene ved reformen var ikke skyhøy. Forventet levealder lå da på rundt 45 år, så det var de færreste som fikk sutte på pensjonskaramellen.
American Express tidlig ute
Under borgerkrigen i USA ble krigsmenn lovet pensjon på livstid. Et system som er blitt gjentatt i etterfølgende kriger også. Men det var først i 1935 at amerikanerne fikk Social Security system. Da var den offisielle pensjonsalderen 65 år – rundt fem år høyere enn forventet levealder på den tiden.
Allerede i 1875 hadde American Express den første private pensjonsordningen. Medarbeidere som hadde en fartstid på over 20 år i bedriften kunne få en pensjon ved fylte 60 år på 50 prosent av lønnen. Etter hvert fulgte andre bedrifter som Kodak, GE, Standard Oil, Goodyear etter.
Kongens hirdmenn ble pensjonister
I Norge var også krigsmennene noen av de første gruppene som fikk ”pensjon”. Under middelalderen i Norge hadde birkebeinerkongen Sverre Sigurdsson en ”pensjonsordning” for sine hirdmenns om de ble skadet. De kunne få pleie på klosteret som kongen sponset.
De rike kunne på den tiden kjøpe seg pensjon gjennom proventkjøp. Det gikk ut på at man sikret seg pleie og tak over hodet i alderdommen ved å overdra hele eller deler av formuen til kirken eller et kloster. Bøndene sikret seg med kårordningen. Når bonden overdro gården til neste generasjon, sikret han seg kost og losji på gården livet ut.
Vi spoler frem til begynnelsen av 1700-tallet. Da fikk etterlatte etter offiserer tilgang på pensjon. Andre av kongens embedsmenn ble sikret gjennom livslange stillingskontrakter. Var helsen så svak at man ikke kunne jobbe, kunne man fratre og søke om almisser fra Kongens Casse. Etter hvert som flere embedsmenn ble innlemmet i ordningen, trengte man penger for å finansiere den. Det ble løst ved at postvesenets overskudd ble brukt til enkepensjoner for fattige og farløse.
Offentlig enkekasse med obligatorisk medlemskap
Utover på 1700-tallet ble det etablert en rekke private pensjonskasser. Men mange av dem gikk overende som følge at de manglet statistikk og kunnskaper for å beregne dødelighetsrisiko. Det var først i 1775 at det ble etablert en offentlig enkekasse med obligatorisk medlemskap for embetsmenn. Men også denne pensjonskassen fikk en stor underbalanse og ble oppløst.
Det var først på 1800-tallet at Ole Jacob Broch sto i spissen for å opprette en enkekasse som bidro med en pensjon på 20 prosent av avdødes lønn. Den ble påbudt for flere grupper i offentlig sektor. Brochs arbeid bidro til at flere arbeidsgrupper ble omfavnet av pensjonskassen som ble finansiert med innskudd fra tjenestemennene og tilskudd fra staten.
Gjennombruddet på 1900-tallet
Gjennombruddet med å få alle statsansatte med i pensjonsordningen kom først på begynnelsen av 1900-tallet med vedtak av lov i 1917. Innskudd på 10 prosent av lønn fra medlemmene skulle finansiere en pensjon på 66 prosent av siste lønn oppad begrenset til et maksimumsbeløp. I 1918 vedtok stortinget å innlemme andre offentlige ansatte som lærere og sykehusansatte. Parallelt utviklet de kommunale pensjonskassene seg. Private pensjonskasser fikk først gjennomslag da konjunkturene bedret seg på 30-tallet.
I dette innlegget har du lest at pensjonsordninger må være robuste for at fremtidenes generasjoner også skal nyte godene av en robust folketrygd. I tillegg har du fått med deg en hel del pensjonshistorie!
Kilder: NRK, Wikipedia, Store norske leksikon, Nordisk forsikringstidsskrift – artikkel om utvikling av offentlig tjenestepensjon i Norge, Economist – the end of retirement, Economist, A slow burning fuse.