Blogg    /    Privatøkonomi    /    Pensjon og sparing: Ta en helsesjekk av privatøkonomien din

Pensjon og sparing: Ta en helsesjekk av privatøkonomien din

11. april 2017

Har du oversikten over formuen og pensjonen din? Den består av mer enn pengene du har på bankkontoen – mye mer. Bruk noen minutter på å finne ut av hva du har. Det kan lønne seg!

Sparing i bolig og folketrygden utgjør mesteparten av nordmenns sparing og kan summeres til mange millioner kroner. Men vi har ikke kontroll på disse verdiene. Gjelder dette deg også? Bruk ti minutter på å hente fram tallene fra selvangivelsen din og NAV.no.

Er du eiendomsmillionær?

Når du kjøper bolig, låner du penger i banken. Deretter betaler du renter og avdrag. De siste årene har boligene hatt en pen prisvekst, spesielt i tettbygde strøk. Prisveksten og avdragene du betaler på huslånet fører til at du opparbeider deg formue. For mange en nokså vesentlig en.

Med all den omtalen boligpriser får, har du kanskje verdien klart for deg. Hvis ikke, kan du ta ligningsverdien som er oppført i selvangivelsen og multiplisere tallet med fem. (Det gjør Statistisk Sentralbyrå når de foretar en forenklet prisberegning.) Alternativt kan du se på hva sammenlignbare boliger i nærområdet blir omsatt for. Boligprisene har steget betraktelig. Enkelte mener at vi har en boligboble, da kan det eventuelt være en god tommelfingerregel å redusere verdien med en tredjedel.

Hvis du har eller kommer til å arve en bolig eller fritidsbolig, da må du stille deg spørsmålet hva den kan være verdt. Hvis du ikke vet det, kan du også her gjøre en forenklet beregning ved å multiplisere ligningsverdien fra selvangivelsen med fem.

Så må du stille deg spørsmålet om det er realistisk å ta med boligsparing i samlet formue. Vi tror det. Vi ser en økende grad av «Seniorlån» og lignende løsninger. Seniorlån er lån godt voksne tar opp med sikkerhet i boligen for å finansiere livet etter arbeidslivet. Dette er blitt mer populært og har økt i takt med at boligprisene har steget. Seniorlån er et eksempel på at boligen kan brukes som sikkerhet og formue, uten at man trenger å selge den.

Er du folketrygdsmillionær?

Gjennomsnittsnordmannen har en stor formue i folketrygden, på hele halvannen million kroner. Mange nordmenn er nemlig ikke klar over at du betaler inn 18,1 prosent av lønnen din til folketrygden. Dette er penger som du kan begynne å ta ut det året du fyller 62.

Beløpet du sitter på, finner du ved å logge deg inn på din pensjon på nav.no og finne Pensjonsbeholdning nederst på førstesiden. Gjør det – du kommer trolig til å bli overasket.

Folketrygden sørger for at pengene som står på konto vokser litt. Beløpet på kontoen justeres løpende, slik at det holder tritt med den alminnelige lønns- og prisstigningen. Formuen i folketrygden er dermed godt beskyttet mot verdisvingninger.

Finn ut hvor mye du har

En annen formue du har, er pensjonen som du har opparbeidet deg gjennom tidligere arbeidsforhold. Dette er kanskje ikke blitt til millioner, men kan bli det hvis du bryr deg om dem.

Logg deg inn på norskpensjon.no. Det gjør du enkelt med Bank-ID. Klikk på de enkelte postene og finn pensjonsbeholdningen for innskuddspensjonsordningene dine.

Du har kanskje noen fripoliser fra de gamle ytelsespensjonsordningene også. Her kan du gjøre et forenklet regnestykke: Multipliser den årlige ytelsen med 13. Da får du et cirkatall på hvor mange kroner som står på kontoen. Tallet er godt nok for denne helsesjekken.

Summer opp verdien av bevisene. Du vil (som de fleste andre) kanskje se at dette er en begrenset del av formuen din, sammenlignet med verdiene du har i folketrygden og i eiendommen din.

Denne delen av sparingen din vil være plassert i aksjer og verdipapirer, som kan svinge nokså mye i kurs. Ser du på disse svingningene løsrevet fra helheten i formuen din, kan de bli store og skremmende. Men ser du denne sparingen som en del av din totale formue, betyr svingningene mye mindre. Det er nok en grunn til ikke å bli kortsiktig og nærsynt når det gjelder hvordan pengene blir plassert. Vær langsiktig!

Millioner i fri dressur?

Hvor mange kroner du har på bankkontoene dine og i fond bør du ha noenlunde kontroll over. Har du ikke det, kan du hente ut saldoer fra ulike bankkontoer, nettbanker eller ved å bruke selvangivelsen din. Husk for al del å trekke fra kreditkortgjeld og annen gjeld som du ikke har trukket fra under andre punkter.

Er du på rett vei?

Konklusjonen fra denne privatøkonomiske helsesjekken er at du, hvis du har jobbet en del år, er på vei til å bli pensjonsmillionær. Du har store verdier i folketrygden og kanskje i eiendomsmarkedet, hvis du eier egen bolig.

Hvis situasjonen din er som for flertallet av nordmenn, betyr det at din pensjonssparing gjennom jobben kun utgjør en liten del av samlet sparing. I så fall både bør og kan du spare langsiktig til pensjon. Husk at på lang sikt er det renter som er farlige – ikke aksjer.

TIPS: Er du nyetablert, så er det viktigere for deg å få mer pensjon igjen for hver pensjonskrone enn å spare mer til pensjon. I hvert fall inntil du har en solid buffer på kontoen for fri sparing – penger som ikke er innelåst til du fyller 62 år, men som kan brukes på «en regntung dag».

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.