- 26/09/2019
Oppdatert:
- 22/05/2025
Skyhøye gebyrer, diskutabel forvaltning og manglende vilje til å endre systemet. Dette fører til at norske pensjonsselskap har tappet arbeidstakere og fremtidige pensjonister for enorme beløp. Slik foregår det store pensjonsranet.
Det store pensjonsranet
Denne artikkelen ble skrevet i forkant av «Egen pensjonskonto» som kom i 2021.
Les også: Duvi som selvvalgt pensjonsleverandør
– Det er nesten utrolig hvordan de store selskapene har fått holde på. Det er jo et ran, forteller Asbjørn Erdal, gründer og daglig leder i Duvi.
– «Jeg er helt sikker på at selskapene har latt være å endre, nettopp fordi de tjener store penger på at dagens situasjon opprettholdes. Dette til tross for at de vet at fremtidige pensjonister loppes for penger. Det er ikke kriminelt, men det er lov å stille spørsmålstegn ved de etiske betraktningene til selskapene», fortsetter han.
Det Asbjørn sikter til er selskapenes praksis med at de ulike pensjonskapitalbevisene for en privatperson ikke slås sammen, men at det opprettholdes som separate pensjonskapitalbevis og kontoer som hver trekkes for skyhøye forvaltnings- og administrasjonsgebyr – til og med hvis pensjonskapitalbevisene befinner seg i samme selskap.
– «At pensjonsselskaper ikke slår sammen pensjonskapitalbevis som ligger i samme selskap, er en helt utrolig og passiv holdning til pengene folk skal bruke når de skal forlate arbeidslivet. Det finnes utallige eksempler på at verdien i pensjonskapitalbevis har blitt spist opp av selskapene som har blitt betrodd oppgaven med å forvalte dem», forteller en engasjert Asbjørn.
– Heldigvis, får man si, har myndighetene fått øynene opp for dette, for i år vedtok Stortinget ny lovgivning. Uten den, ville nok selskapene fortsatt å «melke kua», forklarer han.
Lovgivningen det gjelder vil tvinge selskapene til å slå sammen pensjonskapitalbevisene på en «egen pensjonskonto» som enten følger arbeidsgivers ordning eller en ordning valgt av arbeidstakeren selv.
– Det vil merkes på bunnlinja til de fleste pensjonsselskapene, fortsetter Asbjørn.
Dårlig forvaltning - også et ran
Asbjørn Erdal stiller seg også kritisk til måten selve forvaltningen foregår hos pensjonsselskapene.
– En ting er at noen selskaper har gamle systemer som i praksis virker fordyrende. Det får vi nesten ha dem unnskyldt. Men vi skulle ønske flere benyttet seg av forbrukermakten sin og flyttet pensjonen fra selskap og fond med lav avkastning og høye forvaltningsgebyrer, forteller Asbjørn.
– Det er i dag ingen grunn til at forvaltningsgebyrene skal overstige 2 prosent av verdien på den oppsparte pensjonen. Det er heller ingen grunn til å anbefale kundene fond som er tungt vektet mot rentepapirer, særlig ikke hvis det er lenge til forventet pensjonsalder, fortsetter han.
– Burde vi forvente at privatpersoner skaffer seg denne oversikten?
– Vi kan ikke forvente at privatpersoner gjør det, til det virker pensjonssystemet ugjennomtrengelig for mange, noe selskapene selv har bidratt til. Det brukes et til tider byråkratisk og teknisk, ja, om ikke arrogant språk, forteller Asbjørn.
– Men bedriftsledere med arbeidsgiveransvar burde sette seg inn i dette. Faktisk er det en viktig del av den nye lovgivningen. Arbeidsgivere blir pålagt en opplysningsplikt overfor arbeidstakerne om alle forhold som knytter seg til innskuddspensjon, inkludert at de har et valg om hvor og hvordan pensjonen deres forvaltes, fortsetter han.
– Og da vil du naturligvis anbefale Duvi?
– Som bedriftsleder må de gjerne velge et pensjonsselskap som har ran på samvittigheten, men var jeg dem ville jeg nok valgt et som gjorde det enklere, rimeligere og bedre, avslutter Asbjørn Erdal med et glimt i øyet.