- 02/04/2025
Vår erfaring er at det dessverre er slik at mange fortsatt jobber i bedrifter som ikke har en aktiv OTP-avtale, selv om bedriften er lovpålagt å spare pensjon til sine ansatte.
OTP er lovpålagt
Pensjon har vært lovpålagt i mange år, likevel ser vi fremdeles bedrifter som ikke har OTP (obligatorisk tjenestepensjon) for sine ansatte. Hvis du er usikker på om din arbeidsgiver sparer pensjon for deg bør du sjekke din pensjonskonto på norskpensjon.no. For å finne ut hvilken OTP-avtale bedriften har bør du sjekke arbeidsavtalen din, som burde inneholde informasjon om hvilken pensjonsavtale man har.
Minimumskravet for pensjonssparing i privatsektor er obligatorisk tjenestepensjon og ligger på 2% av brutto lønn for inntekt opptil 12G (G er folketrygdens grunnbeløp). Hovedregelen er at alle skal ha pensjon fra første krone, og ordningen skal være lik for alle i bedriften.
Bedriften skal ha en aktiv OTP-avtale
Dersom arbeidsgiver ikke har en aktiv pensjonsordning kan man kreve at bedriften oppretter en dersom de oppfyller kriteriene og er lovpålagt å spare pensjon. Pensjonssparing er en viktig ytelse fra arbeidslivet og man burde sjekke at ordningen er på plass for å ikke gå glipp av viktig sparing.
Det kan være flere grunner til at bedrifter som er lovpålagt fremdeles ikke har en aktiv pensjonsavtale, for eksempel at ledelsen mangler kompetanse om OTP.
Hva kan du gjøre?
Det første vi kan råde deg til å gjøre er å ta kontakt med ledelsen og spørre hvorfor bedriften ikke har en pensjonsordning.
Dersom dette er en «glipp» fra bedriften kan man enkelt innføre en pensjonsordning og sørge for at manglende pensjonssparing tilbake i tid blir betalt inn på OTP-avtalen.
Dersom ledelsen har tatt et valg om å ikke spare pensjon for sine ansatte selv om de er lovpålagt, bør man forsøke å løse problemstillingen internt først. Deretter bør man ta saken videre opp til styret. Styret plikter nemlig å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og passe på at virksomheten og regnskapet følger lovens krav.
Styret underskriver på årsregnskapet, og pensjonsordningen skal beskrives i en egen note. Der skal bedriften opplyse om de er lovpålagt pensjonsordning, og om ordningen i er i samsvar med kravene i loven. Foretak som ikke er regnskapspliktig, skal gi tilsvarende opplysninger i næringsoppgaven. Feil informasjon i årsregnskapet kan få store konsekvenser for selskapets styre og ledelse.
Skatteetaten og Finanstilsynet
Finanstilsynet kan pålegge en arbeidsgiver å opprette en OTP-avtale. Bedriftene som ikke følger tilsynets pålegg, risikerer dagbøter på 250 kroner per dag per ansatt til sparingen er på plass.
Et slikt pålegg er også et tvangsgrunnlag for utlegg. Pålegg fra Finanstilsynet om opprettelse av pensjonsordning gjelder imidlertid bare fremover i tid.
Hvis skatteetaten velger å gjennomføre et forenklet eller utvidet bokettersyn, enten det er tilfeldig eller i en såkalt bransjekontroll bør bedriften ha papirene i orden. Årsregnskap, årsberetning, styreprotokoll, revisjonsberetning og lønningsregnskap er blant de dokumentene som kan bli etterspurt for kontroll.
Hvis det avdekkes feil under bokettersyn kan konsekvensene være etterbetaling, straffeskatt, dagbøter eller bøter, og i alvorlige saker kan styre og ledelse straffeforfølges. Da er også fengsel en mulig konsekvens.
Feil eller delvis manglende pensjon
Arbeidsgivere som sparer OTP for sine ansatte kan for eksempel glemme å melde ansatte inn og ut av pensjonsordningen under nyansettelser eller oppsigelser i bedriften. Arbeidsgiver kan også ha betalt for lite i innskudd (pensjonssparing).
Dette kan blant annet skyldes rapporteringsfeil, og skal rettes opp så fort som mulig. Som ansatt har man krav på at innskuddene (pensjonssparingen) beregnes fra første lønnskrone. Dersom bedriften ikke har hatt sparing, har man krav på pensjonssparing med tilbakevirkende kraft.
Rapporteringsfeil skal også rettes opp med tilbakevirkende kraft. Da bør den ansatte også vurdere å be om å bli kompensert for manglende avkastning for pengene som ikke ble spart i perioden.