Blogg    /    Langsiktig sparing    /    Eldrebølgen er en myte!

Eldrebølgen er en myte!

13. juni 2017

… eller mer presist kanskje en gladmelding pakket inn som et problem. Den norske befolkningen blir eldre og det medfører radikale endringer for samfunnet vårt. I dette blogginnlegget skraper vi i overflaten på hva eldrebølgen medfører.

Forventet levealder stiger markant i Norge og det er hyggelig. Et langt liv har menneskeheten strebet etter lenge. Jakten etter ungdomskilden er beskrevet i mange skjønnlitterære historier. Helse- og skjønnhetsindustrien arbeider også for det. I dette blogginnlegget ser vi på noen av de mulighetene og utfordringene økt levealder faktisk medfører for samfunnet vårt.

Velstand og helse – hånd i hånd

Flere av oss lever lengre. Mange gunstige faktorer bidrar til at vi i gjennomsnitt kan forvente å bli vesentlig eldre enn våre foreldre. Og våre barnebarn kan forvente å bli 15-20 år eldre enn sine besteforeldre. Det får stor betydning for privatøkonomien på slutten av livet. Ønsker du å vite mer om hva du kan forvente å få i pensjon kan du lese dette tidligere blogginnlegget.

I dag kan norske kvinner forvente å bli opp under 84 år, mens norske menn ikke skal forvente å bikke 80. Det er selvfølgelig et gjennomsnittsnittmål. Noen blir eldre og en del dør i yngre alder. Videreutvikling innen legevitenskapen, men også gener og miljøet vi lever opp i, påvirker utfallet. Egne valg – livsstil, kosthold og spesielt trening – spiller en stor rolle for hvor gamle vi blir og hvilken livskvalitet vi får.

Av grafen under ser vi at det er en sterk sammenheng mellom levealder og velstand målt som inntekt per innbygger. (Kilde Gapminder) Hvis du ønsker å gå inn i grafen bruker du denne lenken.Vi ser også at nordmenn har en sterk stigende vekst i levealderen siden årtusenskiftet. Det er den store etterkrigsgenerasjonen vår. Internasjonalt kan denne trenden bli virkelig spennende når folkerike nasjoner som Kina og India, som ligger litt bak oss på samme vekstkurve, tar oss igjen.

Verdensrekorden er 122 år

Nåværende bekreftede aldersrekord er det franske Jeanne Calment som hadde. Hun døde i 1997 og ble litt over 122 år gammel. Man kan lure på om hun hadde pensjonssparing!. Noen forskere mener at vi ikke vil bli så mye eldre. Andre peker på at medisinske gjennombrudd kommer til å sørge for at rekorden brytes. Bildet fra hun feiret sin 117-års dag.

gammel dame 117 år

Samtidig tyder forskning på at den forlengede levetiden blir i sunn tilstand. Den økte levetiden vil for de fleste komme som en bonus – ikke som et forlenget sykdomsforløp. Det kan du sikre deg ved å ta riktige valg. Linn-Heidi Lunde, spesialist i klinisk eldrepsykologi,  bekrefter dette i boken Myter om Aldring hvor hun avliver de verste mytene om eldre og aldring.

De to engelske professorene Lynda Gratton and Andrew Scott påpeker i boken The 100 Year Life at ikke bare må spare til pensjon, men også investere i:

  • Helse
  • Kunnskap/utdannelse
  • Vennskap/nettverk
  • Egen bolig

Disse kvalitetene vil du nemlig få behov for å trekke på senere i livet.

 

Eldrebølgen blir satt i arbeid

Pensjonsordningene forutsetter at vi i snitt skal kunne leve av pensjon i 21 år. Dersom vi blir tre til seks år eldre enn våre foreldre, så vil det si at vi må belage oss på å få jobbe tre til seks år lengre enn dem. Dagens ungdom kan ikke regne med at vi kan slutte å jobbe ved fylte 67 år.

Da pensjonsalderen var satt til 67 år og forventet levealder var på rundt 80 år, gav det oss rundt 13 år med pensjonstilværelse. Hvis forventet levealder øker til 100 år uten at du gjør noe med pensjonsalderen skal du leve av pensjon og oppsparte midler i over 30 år. Fett nok, men neppe bærekraftig. Hvis du ikke skal ha inntekt i løpet av de 30 årene, kommer du til å måtte spare veldig mye i løpet av yrkeslivet ditt eller bo i en stat som ekstremt rik. Selv i Norge er det ikke bærekraftig med en pensjonstid på 30 år, såfremt man ikke fordeler den samme totale pensjonen på flere år.

her cher det igjen

Ei dame som ikke har planer om å gå av med pensjon med det første…

I pensjonsreformen ble det åpnet for å kombinere arbeid og pensjonstilværelse. Skillet mellom disse fasene var tidligere absolutt. Jobbet du som pensjonist fikk du redusert pensjon og svekket privatøkonomi. Pensjon var jo penger man skulle få når annen inntekt forsvant. Men det er ikke svart hvitt lenger.

Selv om antallet eldre i samfunnet vårt stiger, er det ikke sikkert at at den arbeidsføre andelen av innbyggerne blir veldig mye mindre. Nettopp som følge av at vi både ønsker, må og kan jobbe lenger. Den arbeidsføre delen som finansierer folketrygden blir kanskje mindre fordi noen aksepterer lavere pensjon mot å jobbe kortere. Men tallene de siste årene tyder på at andelen ikke blir så lav som man trodde tidligere – og som skremmeordet ”eldrebølgen” ellers indikerer. En annen ventil som kan bremse opp fallet i den arbeidsføre befolkningen er økt fertilitet og immigrasjon. Men da må forholdene legges til rette for det.

Adjø – til trefaset liv

Vi har tradisjonelt operert med tre livsfaser i Norge, henholdsvis barn og ungdomsfasen, den voksne fasen i arbeidslivet og pensjonstilværelsen. Økt levealder er i ferd med å utfordre disse fasene – spesielt den midterste. Den første blir ikke så påvirket og den tredje fasen starter mye senere enn den gjorde tidligere. Den midterste fasen blir lengre og endrer karakter. Vi kommer i enda større grad til å måtte omskolere oss og/eller fornye kompetansen vår for å opprettholde oss som attraktiv arbeidskraft. Både som følge av vi lever lenger og av teknologiutviklingen. Det kan føre til at vi kommer til å hoppe ut og inn av den arbeidsføre styrken. Denne utviklingen setter krav til deg og dine valg, og hvordan du skal håndtere et lengre arbeidsliv. Denne videoen fra London Business School forklarer problemstillingen på en glimrende måte.

https://www.youtube.com/watch?v=6utvj_Awq3Q

Aldrende befolkning skaper muligheter

Gårsdagens eldrebølge ble sett på som en voksende og kostnadstung gruppe av pleietrengende gamlinger. Men det er en myte! Morgendagens eldrebølge kommer trolig til å være i bedre form og kunne tilby arbeidskraft som arbeidsgiverne faktisk kommer til å trenge. Morgendagens eldrebølge representerer kompetanse og muligheter vi ikke har tatt innover oss eller sett følgende av ennå.

Politikere, forskerne, utdanningssystemet er noen av de gruppene som må tenke nytt for at vi skal få et samfunn som aksepterer og priser eldre også som en ressurs – ikke bare som en kostnad. Det må tenkes nytt rundt utdanning, omskolering, videreutdanning, karriereutvikling. Vi må få frem svar på hvordan kan man motivere til og tilrettelegge for lengre liv i arbeid.

I dette blogginnlegget ønsker vi å minne om at fortsatt økning i levealder først og fremst er en gladmelding, men at dette vil utfordre etablert tenkning om et tre faset liv.

Kilder: SSB: forventet levealder i Norge, CIA, Lynda Gratton and Andrew Scott / 100yearlife.com, The Factbook 2011 forventet levealder i ulike land, Verdens helseorganisasjon, Stanford Center on Longevity, Folkehelseinsittutet, Human Mortality Database.

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.