Blogg    /    Innskuddspensjon    /    Det store pensjonsranet – slik foregår det

Det store pensjonsranet – slik foregår det

26. september 2019

Skyhøye gebyrer, diskutabel forvaltning samt uvillighet til å gjøre systemiske endringer, har gjort at norske pensjonsselskap har kunnet tappe arbeidstakere og fremtidige pensjonister for enorme beløp. Slik foregår det store pensjonsranet:

– Det er nesten utrolig hvordan de store selskapene har fått holde på. Det er jo et ran, forteller Asbjørn Erdal, gründer og daglig leder i Duvi.

– Jeg er helt sikker på at selskapene med viten og vilje har latt være å gjøre nødvendige endringer, nettopp fordi de ser hvor store penger det er å tjene på at dagens situasjon opprettholdes. Dette til tross for at de vet at fremtidige pensjonister loppes for penger. Det er naturligvis ikke kriminelt, men det er lov å stille spørsmålstegn ved de etiske betraktningene til selskapene, fortsetter han.

Det Asbjørn sikter til er selskapenes praksis med at de ulike pensjonskapitalbevisene for en privatperson ikke slås sammen, men at det opprettholdes separate pensjonskapitalbevis og kontoer som hver trekkes for skyhøye forvaltnings- og administrasjonsgebyr – til og med hvis pensjonskapitalbevisene befinner seg i samme selskap.

– At selskaper behandler pensjonskapitalbevis som separate innenfor samme selskap, det er en helt utrolig og passiv holdning til pengene folk skal rutte med når de skal forlate arbeidslivet. Det finnes utallige eksempler på at verdien i pensjonskapitalbevis helt og fullt har blitt spist opp av selskapene som har blitt betrodd oppgaven med å forvalte dem, forteller en engasjert Asbjørn.

– Heldigvis, får man si, har myndighetene fått øynene opp for dette, for i år vedtok Stortinget ny lovgivning. Uten den, ville nok selskapene fortsatt å «melke kua», forklarer han.

Lovgivningen det gjelder vil tvinge selskapene til å slå sammen pensjonskapitalbevisene til det som kalles «egen pensjonskonto» som enten følger arbeidsgivers ordning eller en ordning valgt av arbeidstakeren selv.

– Det vil merkes på bunnlinja til de fleste pensjonsselskapene, fortsetter Asbjørn

Dårlig forvaltning – også et ran

Asbjørn Erdal stiller seg også kritisk til måten selve forvaltningen foregår hos pensjonsselskapene.

– En ting er at noen selskaper har gamle systemer som i praksis virker fordyrende. Det får vi nesten ha dem unnskyldt. Men vi skulle ønske flere benyttet seg av forbrukermakten sin og flyttet pensjonen fra selskap og fond med lav avkastning og høye forvaltningsgebyrer, forteller Asbjørn.

– Det er i dag ingen grunn til at forvaltningsgebyrene skal overstige 2 % av verdien på den oppsparte pensjonen. Det er heller ingen grunn til å anbefale kundene fond som er tungt vektet mot rentepapirer, særlig ikke hvis det er lenge til forventet pensjonsalder, fortsetter han.

– Burde vi forvente at privatpersoner skaffer seg denne oversikten?

– Vi kan ikke forvente at privatpersoner gjør det, til det virker pensjonssystemet ugjennomtrengelig for mange, noe selskapene selv har bidratt til. Det brukes et til tider byråkratisk og teknisk, ja, om ikke arrogant språk, forteller Asbjørn.

– Men bedriftsledere med arbeidsgiveransvar burde sette seg inn i dette. Faktisk er det en viktig del av den nye lovgivningen. Arbeidsgivere blir pålagt en opplysningsplikt overfor arbeidstakerne om alle forhold som knytter seg til innskuddspensjon, inkludert at de har et valg om hvor og hvordan pensjonen deres forvaltes, fortsetter han.

– Og da vil du naturligvis anbefale Duvi?

– Som bedriftsleder må de gjerne velge et pensjonsselskap som har ran på samvittigheten, men var jeg dem ville jeg nok valgt et som gjorde det enklere, rimeligere og bedre, avslutter Asbjørn Erdal med et glimt i øyet.

Ingen kommentarer

Kommentarer er stengt.