De fleste nordmenn ligger an til å få halvert pensjonen sin. Men fortvil ikke, vi har en enkel løsning for å unngå det!
Mange nordmenn ligger an til tape store deler av pensjonen sin, og det helt unødvendig. De kan delvis takke seg selv for tapet, fordi de ikke forholder seg til pensjonen sin. Mens vi er yrkesaktive legger vi brev(ene) fra pensjonsselskapene i skuffen. Av og til i uåpnet stand. Det er dumt!
Et enkelt eksempel – Bjørn Burde, mann 42 år
La oss ta utgangspunkt i Bjørn Burde. Han er 42 år og jobber i dag i privat sektor. Han har noen fripoliser fra tidligere ansettelsesforhold, men har ikke vært med i en innskuddsordning før denne jobben. Søylen viser sparingen i blått og avkastning i grønt, i sum litt over 1,4 millioner kroner. Men det er før han blir utsatt for høye kostnader og kortsiktig forvaltning.
Burde ikke Bjørn bli langsiktig?
Bjørn får et valg om hvordan pengene hans skal forvaltes hos de fleste pensjonsleverandørene. Han kan velge mellom ulike porteføljer med ulike navn som Balanse, Nøytral, Offensiv, med flere. Bjørn gjør som de fleste andre, han gjør ikke noe. Han holder seg i Balanse eller Nøytral, det virker ikke så farlig. De fleste pensjonsleverandørene har da valgt for Bjørn og pengene forvaltes da kortsiktig i en investeringsprofil som består av en større andel bankinnskudd og obligasjoner, mange år før pensjonen kommer til utbetaling. Les mer om hvorfor du bør ha aksjer i sparingen din her.
Pensjonsleverandørene begrunner dette kortsiktige valget med risiko, men forteller sjeldent at man nesten aldri har fått lavere pensjon av å være langsiktig, med en større andel aksjer i porteføljen.
Er man kortsiktig for tidlig vil man gå glipp av avkastning. (rødt felt) Ved å bruke historiske data fra finansmarkedene har Duvi beregnet Bjørn sitt tap til å ligge mellom 180.000 og 400.000 kroner. Det store spennet avhenger blant annet om når Bjørn begynner å bli kortsiktig. Er det allerede fra 44 års alderen eller er det senere.
Man skal heller ikke se bort fra at innskuddspensjonen kanskje utgjør en så liten del av Bjørns samlede sparing at han burde være langsiktig selv i den perioden hvor pensjonen utbetales. Men da må han kunne tåle at verdien på pensjonen svinger mer i verdi enn om den var kortsiktig plassert.
Hvorfor vil Bjørn tape pensjon?
Grafen nedenfor illustrerer hvorfor Bjørn trolig vil tape mye av pensjonen sin ved å være kortsiktig. Den viser hvor mye høyere avkastning langsiktig sparing har gitt sammenlignet med en gradvis redusert aksjeandel fra fylte 44 år. Over de siste tredve årene gav en langsiktig sparing fra rundt 50 til over 100 prosent høyere avkastning. Går vi enda lengre tilbake i tid, til 50 og 60-tallet, ser vi at langsiktig sparing var eksepsjonelt mye bedre enn kortsiktig sparing.
Burde ikke Bjørn også se på kostnadene?
Når Bjørn slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjon blir pengene som er spart på pensjonskontoen hans til et pensjonskapitalbevis. Da er det Bjørn som overtar kundeforholdet hos pensjonsleverandøren, og prisen for å håndtere beviset vil typisk tredobles. Disse kostnadene blir ikke belastet på en regning som må betales, men trekkes fra pensjonskapitalbeviset. En regning Bjørn burde ha et forhold til, men som ligger i skuffen sammen med pensjonskapitalbeviset. Denne regningen vil over samme tidsperiode typisk ende på rundt 100 000 kroner for Bjørns tilfelle. (Rødt felt del 2) Pensjonsleverandører vil kanskje forsvare de høye kostnadene med at de har utviklet dyre og til dels komplekse pensjonsløsninger. Løsninger som blant annet legger opp til at den enkelte kunden kan foreta investeringsvalg, både med hensyn til profiler og hos noen direkte i underliggende fond. Disse leverandørene tror eller håper at Bjørn er en “gjør-det-selv” type som er interesserte i pensjon og finans. Vi mener at man bør passe seg for å bli pensjonsselskapenes melkeku, les mer om det her.
Vi tror ikke at Bjørn har lyst til å bruke tid på pensjon og har derfor utviklet Duvi Langsiktig. Med Duvi Langsiktig skal han unngå å tape avkastning på kortsiktig plassering av sparepengene. Den enkle løsningen er også billigere, en fordel Bjørn drar nytte av.
Bjørn burde unngå to fallgruver
Vi har i dette eksemplet sett på to fallgruver, den ene er at pengene forvaltes kortsiktig og den andre at man betaler for mye kostnader. Til sammen vil de redusere Bjørns pensjon med nesten 600 000 kroner (Summen av de to røde feltene). Ikke en halvering, men nesten.
Hvis du ønsker mer informasjon om forutsetningene bak regnestykket er du velkommen til å ta kontakt.