Blogg    /    Innskuddspensjon    /    Pensjon fra første krone er høstens pensjonslag

Pensjon fra første krone er høstens pensjonslag

26. september 2018

Stortinget kan vedta en lov om pensjon fra første krone og sende en regning på opp til fem milliarder kroner til arbeidsgivere.

Fredag 27. september får vi høring om pensjon fra første krone. Deretter skal finanskomitéen arbeide frem et lovendringsforslag. Denne innstilling får vi presentert allerede den 23. oktober. Saksdokumentene finner du i denne lenken.

Regningen blir stor

En lovendring vil ikke bare sørge for at mange får bedre obligatorisk tjenestepensjon, men også sende en stor regning til bedrifter. Finansdepartementet har anslått at denne pensjonsregningen ligger på rundt 4,8 milliarder kroner, for det er mange som står utenfor ordningen. Kanskje så mange som en million arbeidstakere.

For hver enkelt av oss ser regningen liten ut. For en person som tjener et sted mellom 300.000 og 400.000 kroner i året betyr pensjon fra første krone cirka 1.850 kroner mer i årlig pensjonssparing. Det er ikke så mye. Men har bedriften mange ansatte som plutselig omfattes av denne ordningen, kan den totale økningen i de ansattes pensjonssparing bli høy.

De svakeste står utenfor

I dag må lønnsmottakeren tjene mer enn 1G (96.883 kroner), ha en stillingsprosent over 20 prosent, et arbeidsforhold som varer over 12 måneder og være over 20 år for å være sikker på at han/hun opptjener tjenestepensjon. Det utelukker mange og går ut over ungdom, deltidsansatte, folk med lav stillingsbrøk og midlertidig ansatte.

Argumentene for å holde denne gruppen utenfor pensjonsordningen er at gruppen får en relativt høyere pensjon fra folketrygden, enn det de som tjener mer gjør.

Du kan lese mer om pensjon fra første krone i denne lenken.

Det er mulig å inkludere alle

Det er lett å forstå at arbeidstakerorganisasjonene ønsker å få alle med i pensjonsordningen. Men endringer i pensjonssystemet er ikke bare en sak for tarifforhandlingene, men en sak for trepartssamarbeidet i Norge. Både myndighetene, arbeidsgivere og arbeidstakere må på banen ved endringer.

Pensjon er veldig langsiktig sparing. Vi trenger et forutsigelig system som er bredt forankret på stortinget, og hos arbeidsgivere og –takere. Pensjonssystemet bør ikke flikkes på.

En kostnadsnøytral løsning?

Det er mulig å lage kostnadsnøytrale løsninger for bedriftene, for eksempel ved å endre på sparesatsene for alle. Man kan redusere den obligatoriske laveste sparesatsen og omfatte alle med sparing fra første krone. Da flytter man pensjonssparing fra de som får, til de som står utenfor. Men denne løsningen tror vi ikke at arbeidstakerne vil akseptere.

Totalt sett kan en slik løsning gi en viss nøytralitet, men bedrifter med mange lavlønnede, vikarer, deltidsansatte og unge medarbeidere vil trolig likevel få en økning i pensjonskostnadene.

Bedre pensjon for alle

Er målet å få bedre pensjon for alle, eksisterer det flere løsninger. Et alternativ er at de ansatte forlenger opptjeningstiden, som betyr et lengre yrkesliv. Det er en justering vi tror kommer uansett, blant annet som følge av at vi blir eldre og holder oss friske lengre. Det forutsetter imidlertid at man er i arbeid og at det er etterspørsel etter deres arbeidskraft. Les mer om at eldrebølgen er en myte her.

Mange glemmer hvor viktig avkastning er for utbetalt pensjon. Avkastning er undervurdert. Det er nemlig ikke bare sparingen som bestemmer hvor mange kroner folk får ut av innskuddspensjonen sin. Hvis flere ansatte valgte å spare i langsiktige løsninger – eller bedriftene velger å legge ansatte inn på en langsiktig spareløsning – vil de få bedre pensjon. Det viktigste man gjør med pensjonssparingen er å velge en høy aksjeandel og unngå nedtrappingsmodeller.
Les mer om å være langsiktig her.

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *