Har du et pensjonskapitalbevis hos et av de store pensjonsselskapene? Da er du trolig en melkeku for pensjonsselskapet ditt. Den gode nyheten er at du kan gjøre noe med det.
Har du et pensjonskapitalbevis hos et av de store pensjonsselskapene betaler du trolig for mye i kostnader og avgifter. Sannsynligheten er også tilstede for at du får feil forvaltning. Skjer det, risikerer du å halvere pensjonen din. For høye kostnader og feil forvaltning fører til at nordmenn går glipp av milliarder som skulle gått inn på pensjonskontoen deres – hvert eneste år.
Når du slutter hos en arbeidsgiver som har innskuddspensjon får du med deg et pensjonskapitalbevis. Det er et bevis på at arbeidsgiveren din har betalt inn penger på en pensjonskonto for deg. Lurer du på hva et pensjonskapitalbevis er kan du lese mer her.
Du blir kunden og melkeku
Da arbeidsgiver betalte inn penger på pensjonskontoen din, var det arbeidsgivers kundeforhold hos pensjonsleverandøren som satte betingelsene. Når du slutter, overtar du kundeforholdet hos pensjonsselskapet. Da spretter prisen i været og du betaler årlige gebyrer, forvaltningskostnader og kanskje andre avgifter også. Du blir en melkeku!
Prisen for å forvalte pengene på pensjonskontoen din tredobler seg når det blir et pensjonskapitalbevis. Les mer her.
Halvering av pengene
Pengene som står på pensjonskontoen kommer til utbetaling når vi en gang slutter å arbeide. Det er utsatt lønn om du vil. Hvis du betaler for mye kostnader og får for liten avkastning på disse pengene kan denne pensjonen din bli halvert. Trøsten er imidlertid at du kan gjøre noe med det. Du kan flytte pensjonskapitalbevisene dine til en leverandør med gode produkter og lav pris.
Du må selv sjekke at pengene på pensjonskontoen ikke får en kortsiktig forvaltning. Det er det dessverre få som gjør. Det kan du lese mer om her.
Flere og fetere melkekuer
I Norge forvaltes det over 61 milliarder kroner i pensjonskapitalbevis. Dette er et tall som vokser. Nordmenn bytter jobb oftere enn tidligere, og nesten hver gang noen av oss bytter jobb i privat sektor unnfanges det et pensjonskapitalbevis. Pensjonsselskapene får derfor flere privatkunder, med flere og større pensjonskapitalbevis. Dermed øker antallet melkekuene i både antall og størrelse.
Hvor kommer pengene fra?
De fleste norske bedriftene i privat sektor har innskuddspensjon for sine ansatte. Under denne ordningen forvalter pensjonsselskapene rundt 129 milliarder kroner. (Tall fra 1. kvartal 2017) Dette tallet vokser både som følge av at bedriftene sparer penger for de ansatte og på grunn av avkastningen. Legger vi til de milliardene som ligger i pensjonskapitalbevis nærmer vi oss 200 milliarder kroner.
Pensjonsselskapene arbeider hardt for å få bedriftene inn som kunder, og bruker pris for å lokke dem til seg. Derfor tjener pensjonsselskapene ikke så mange penger på forvaltningen av disse pengene. Men når vi som ansatte slutter i jobbene våre og får med pengene på pensjonskontoen videre, da endrer forholdene seg. Da blir privatpersonen kunde og forvaltningen av våre personkapitalbevis blir vesentlig dyrere. Ved utgangen av første kvartal i år var det over 61 milliarder kroner under forvaltning i personkapitalbevis.
Summen av penger som stammer fra innskuddspensjon var ved utgangen av første kvartal på hele 190 milliarder kroner og vokser med rundt 10 milliarder kroner i kvartalet. Kanskje mer.
Forutsetninger for regnstykkene
Vi har gjennomgått prisstrukturen hos de store pensjonsselskapene i Norge. Våre undersøkelser viser at prisen på å forvalte pensjonspenger stiger fra rundt 0,65 prosent til 1,8 prosent når kundeforholdet endrer seg fra bedrift til privatpersonen. Hos noen stiger prisen helt opp til 2,5 prosent av forvaltningskapitalen. Kostnadsstrukturen er oppdelt i gebyrer og forvaltningskostnad. Noen pensjonsselskaper tar seg også ekstrabetalt for å sende ut kvitteringer. Vi har også sett at noen av våre konkurrenter har forvaltet flere pensjonskapitalbevis for samme kunde uten å slå de sammen. Det blir unødvendig dyrt for kunden.
Duvi har tatt utgangspunkt i kostnadene som blir presentert på selskapenes nettsider, og der det har vært mulig å få informasjon gjennom våre tidligere kundeforhold.
Konklusjonen er klar
Vi innrømmer gjerne at det eksisterer usikkerhetsmomenter i regnstykkene, men vi kommer ikke utenom konklusjonen. Det er at pensjonskapitalbevis er en melkemaskin for pensjonsselskapene og at privatkundene blir melkekuer.
Gitt at forutsetningene våre er riktige betyr det at nordmenn går glipp av milliardbeløp på pensjonskontoene hvert år. Penger som kunne forrentet seg og blitt til bedre pensjon.