Lurer du på hvor mye pensjon du kommer til å få? Og hvor den kommer fra? Og om du kan gjøre noe med den for å øke den?
Duvi gir deg svarene. Les mer i dette innlegget.
Vår erfaring er at «folk flest» vet lite om pensjon. De aller fleste synes også det virker litt komplisert og ønsker kanskje heller ikke å vite så veldig mye om dette før det blir aktuelt. Vi har tatt frem noen av spørsmålene som stilles til kundesenteret vårt. Vi vil tro at du kanskje kjenner deg igjen i noen av tilbakemeldingene vi har fått fra våre kunder.
"Pensjon er noe jeg ikke trenger å tenke på for det er så lenge til."
Vår kommentar: Så feil kan man ta. Er det lenge til du skal slutte å jobbe, skal du ikke bruke for mye krefter på pensjonssparing, men du MÅ forholde deg til den. Med dette mener vi at du bør skaffe deg oversikt over hvor mye du kan forvente å få i pensjon. Den vesentligste delen av pensjonen din kommer trolig fra Folketrygden. For at folketrygden skal være bærekraftig over tid må Nav levealderjustere pensjonen. Det betyr at pensjonen din skal fordeles utover de årene som det kan forventes at du er pensjonist. Dagens unge som kan forvente et langt friskt liv, må derfor regne med å få et lenger yrkesliv eller litt lavere årlige pensjonsutbetalinger. Derfor, ikke tenk bare på hva som står på lønnsslippen – tenk pensjon nå!
"Jeg har en god pensjonsordning fra arbeidsgiveren min."
Vår kommentar: En god pensjonsordning gjennom arbeidsgiver bør anses som en av de viktigste ansattegodene i selskapet. For å vite om du har en god innskuddspensjonsavtale gjennom din arbeidsgiver bør du sjekke følgende forhold:
1) Hvor stor del av din lønn betaler arbeidsgiver i pensjon for deg? 2 prosent er minstekravet.
2) Betaler arbeidsgiver pensjon fra første lønnskrone eller kun fra 1G som er lovkravet?
3) Sjekk hvor stor aksjeandel du har i pensjonssparingen din. Har du ikke høy nok aksjeandel i pensjonssparingen din, kan du gå glipp av mye avkastning. Aksjemarkedet har historisk gitt rundt tre prosent høyere avkastning i året enn rentemarkedet. Denne avkastningsforskjellen tror vi kan fortsette. Vårt råd er å velge en pensjonssparing med høy aksjeandel.
"Jeg er så gammel at jeg ikke bør ha så mye aksjer i pensjonssparingen min."
Vår kommentar: Dersom du er 50 år er det fortsatt en god stund til du skal starte utbetaling av pensjon. Aksjeandelen i pensjonssparingen din sørger for langsiktighet og avkastning. Hvis du velger å trappe ned aksjeandelen eller blir utsatt for en «nedtrapping», vil du redusere avkastningsmulighetene. Når aksjeandelen blir mindre, øker du kontantandelen og da blir du kortsiktig i sparingen. Det kan være greit når man skal bruke pengene, eller fordi ens privatøkonomi tilsier at man vil sikre pengene som er på konto. Men er du langsiktig vil bankinnskudd medføre økt risiko for deg. Prisen ved å bli kortsiktig er at du gir fra deg oppside. Jo tidligere du begynner å trappe ned, jo mindre pensjon får du. Vi tror at noen nordmenn ligger an til å halvere pensjonen sin som følge av ulike nedtrappingsmodeller. Derfor mener Duvi at nedtrapping i de fleste tilfeller er unødvendig og at aksjeandelen i pensjonssparing ikke bør reduseres flere tiår før pensjonen skal utbetales,.
Selv ved fylte 60 år anbefaler vi de fleste å opprettholde en høy aksjeandel i pensjonssparingen. Selv ved å opprettholde en høy aksjeandel på 80 prosent ved 67 års alder, ville bare ett av femten «årskull» fått lavere totalt utbetalt pensjon over ti år med utbetalinger. Da med et maksimalt tap på 23 prosent av samlet utbetalt beløp.
"Pensjonssparing? Det får jeg fra folketrygden."
Vår kommentar: Ja, det er riktig at største delen av din pensjon vil bli utbetalt fra folketrygden. Hvor mye du får fra folketrygden avhenger av hvor mye du har tjent gjennom et langt arbeidsliv. Har du vært i jobb vil du også få noen penger fra tjenestepensjonen din som du har fått fra dine arbeidsgivere. En del vil kanskje også ha spart noen penger på egen bok i tillegg til å sitte på verdier i boligen.
Hvor kommer pensjonspengene fra? Og hvor stor pensjon får jeg?
Dette er to av spørsmålene vi ofte mottar. Det enkle svaret er at største delen av din pensjon vil bli utbetalt fra folketrygden. På din alderspensjonskonto i folketrygden spares det hvert år tilsvarende 18,1 prosent av lønnen din opp til 7,1G. Hvor mye du får fra folketrygden avhenger derfor av hvor mye du har tjent gjennom et langt arbeidsliv.
Den nest største potten er alle de ulike pensjonsordningene du har fått fra arbeidsgivere. Og den tredje delen består trolig av penger du selv har spart opp.
Verdiene du har i folketrygden og i pensjonsbevis er det få som har oversikt over, og mange blir overasket når de finner ut at de har noen millioner her. Det er relativt enkelt å finne verdien og hva de kommer til å gi deg i pensjon.
Logg deg på NAV sine nettsider. Det gjør du med Bank ID. Der finner du nettjenesten Din pensjon.
Når det gjelder oppspart innskuddspensjon fra arbeidsgiver kan du selv påvirke størrelsen på utbetalingen av denne ved å fokusere langsiktighet og høy aksjeandel i sparingen. I tillegg hvilke kostnader din pensjonsleverandør beregner seg.
Du kan selv finne ut hvor mye pensjon du kommer til å få. I hvert fall få et røft estimat av størrelsen. Selv om det eksisterer en del usikkerhet forbundet med regnstykkene, vi vil likevel anbefale deg å regne på disse tallene. Det kan være at du blir positivt overrasket.
Pensjon skal være enkelt. Duvi sin filosofi er at du som kunde ikke skal behøve å tenke på dette. Les mer om hvordan du kan flytte pensjonen din over til Duvi her.