Ny offentlig tjenestepensjon kommer til å ligne på den private innskuddspensjonen, men det er også en rekke forskjeller. Duvi Pensjon gir deg oversikten.
Når og hvis den nye offentlig pensjonsordningen blir vedtatt blir det enklere å sammenligne pensjonsordninger i privat og offentlig sektor. Men det er noen forskjeller, blant annet hvor mye som spares, hvilken avkastning man kan få og hvor lenge man kan regne med å få utbetalt pensjon.
Ny pensjon fra 2020
Hvis den blir vedtatt kommer den nye offentlige tjenestepensjonsordningen til å gjelde for de som er født i 1963 eller senere og skal gjelde fra 2020. Men først skal den nye pensjonsavtalen sendes ut på uravstemning i organisasjonene. Deretter skal et nytt lovforslag utarbeides og sendes ut på høring.
Tidligere pensjonsordning i offentlig sektor var en ytelsespensjon som garanterte 66 prosent av den høyeste lønnen ved 30 års opptjening. Den ordningen hadde noen skavanker som medførte at arbeidstakere tapte på å bytte jobb eller jobbe lenge. Det skal det være rettet på i den skisserte løsningen.
Stor forskjell på opptjening
I offentlig sektor opptjenes det pensjon fra første krone med en grunnsats på 5,7 prosent fra 0G til 12G. Fra 7,1G til 12 G har man en tilleggssats på 18,1 prosent. I privat sektor har obligatorisk tjenestepensjon en minimumssats på to prosent som løper fra 1G til 12 G. Men i det private er det lov å spare mer, men det er en mulighet få arbeidsgivere benytter seg av.
Grafen viser hvordan pensjon opparbeides i privat og offentlig sektor. De mørkeblå feltene viser inntekten det settes av pensjon for. Vi ser at det blå feltet er vesentlig større i offentlig sektor. I privat sektor kan bedriften også spare fra første krone og med høyere satser, men det er frivillig. Det er de færreste bedriftene som sparer fra første krone eller sparer med de høyeste sparesatsene.
Årsaken til at det er åpnet for mer pensjonssparing for lønn utover 7,1G, er at man for høye lønninger ikke dekkes av Folketrygden. Det settes av 18,1 prosent av lønnen til pensjonsopptjeningen din i folketrygden opp til 7,1 G. Det får alle. I tillegg kommer arbeidsgivers pensjonssparing. Tjener man mer enn 7,1 G vil overgangen fra å være lønnsmottaker til pensjonist bli ekstrem, dersom det ikke spares utover folketrygden.
Grunnmuren ligger i folketrygden
I grafen under har vi valgt å sette folketrygden nederst til venstre i grafen. Det synliggjør at folketrygden kommer først og er den viktigste pensjonssparingen din. Annen pensjonssparing kommer på toppen. I privat sektor har halvparten av bedriftene obligatorisk tjenestepensjon som er minimumordningen med to prosent av lønnen.
Avkastning og regulering
Et viktig forhold er selve sparingen. Et annet forhold er hvordan pengene forvaltes. I offentlig sektor blir ikke pensjonspengene eksponert mot investeringer i aksjemarkedet. Innskuddene, som er den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening, akkumuleres i en beholdning som blir etterregulert med lønnsveksten i samfunnet. Man vil ikke få den avkastningen som aksjemarkedet kan bidra med, men slipper også de store svingningene.
I privat sektor – vokser pensjonen din med innskudd og avkastning, men fratrukket kostnader og gebyrer. Over tid kan avkastningselementet bli veldig stort hvis du passer på at aksjeandelen er høy nok og kostnadene lave. Det viser grafen under. Den blå delen er arbeidgivers sparing mens den rød er avkastning.
Uttak – store forskjeller
Hvor stor pensjon du får fra ditt arbeidsliv avhenger av hvor mye som er spart for deg samt regulering og avkastning, avhengig av om du jobber i privat og offentlig sektor. Man skal kunne ta fleksible uttak fra 62 til 75 år og pensjon skal kunne kombineres med annen inntekt uten at pensjon blir avkortet. Det er nytt for offentlig sektor.
Det er en stor forskjell på privat og offentlig pensjon når du skal ta ut pensjon. Din nye offentlig tjenestepensjon blir nemlig utbetalt som en livsvarig ytelse. Ved uttak skal pensjonen beregnes ved at beholdningen divideres med folketrygdens delingstall. Så har du den livet ut. Skal man sammenligne den med en privat pensjonsordning ligner den mer på en innskuddspensjon med et forsikringselement.
Slik er det ikke med din innskuddspensjon fra privat sektor. Den summen som er spart opp for deg blir, når den skal betales ut, fordelt på et bestemt antall år. Lommeboken tømmes. Blir du eldre enn utbetalingene rekker, får du en litt mer sparsommelig slutt på pensjonistlivet. Er det penger igjen på pensjonskontoen når du dør, går de til boet eller arvingene dine.
Oppsummert
Ny offentlig tjenestepensjon kommer til å ligne på den private innskuddspensjonen. Men det er også noen forskjeller. Sparesatsen i offentlig sektor er lavere en maksimal sparesats i privat sektor, men den er det kun et fåtall bedrifter som har. I privat sektor blir pensjonspengene i forvaltet i finansmarkedene, mens pensjonssparingen i offentlig sektor reguleres. Offentlig tjenestepensjon er livslang, mens den privat tjenestepensjon rekker til pensjonskontoen tømmes.