Blogg    /    Aksjemarkedet    /    IPS og ASK – ikke lurt for alle!

IPS og ASK – ikke lurt for alle!

27. november 2018

Finansnæringen maser om at nå må du opprette IPS eller ASK og få skattefordel. Men er det egentlig en skattefordel, og er det så lurt, enkelt og smart for deg? Og hva står egentlig ASK og IPS for?

Myndighetene ønsker at Kari og Ola skal spare mer og bruker ulike skattemotiverte ordninger for å få oss til å spare mer. Det er her ASK og IPS kommer inn i bildet. Duvi gir deg noen tips om hva du bør ta hensyn til.

Men pass på, du slipper ikke unna skatt – det er kun en skatteutsettelse. Fordelen med slike ordninger er at du kan reinvestere gevinster, og at skatten først kommer når du tar penger ut.

IPS og ASK – to ulike spareløsninger

IPS er individuell pensjonssparing, mens ASK er en aksjesparekonto. Man kan bruke begge, eller hver enkelt av dem. De har en felles egenskap og det er at de dytter skatteregningen foran deg.

Verdien av utsatt skatt kan betraktes som et rentefritt lån – du får låne pengene gratis (dvs. rentefritt), og all avkastning på de lånte pengene vil tilfalle deg så lenge lånet løper. Når lånet tilbakebetales sitter du igjen med avkastningen.

Skal du spare i en individuell pensjonssparing (IPS), bør du ha god økonomi og stole på at det ikke kommer noen pensjonsreformer eller endringer i skattereglene før du blir 62 år gammel. Det vil være gjeldende skattesats for alminnelig inntekt på utbetalingstidspunktet som gjelder for beskatning av pengene du tar ut fra IPS. Du kan ikke være sikker på hva skattesatsen blir ved utbetalingstidspunktet fra din IPS.

Ordningen åpner for at du kan spare 40 000 kroner i året og få en skattefordel på 9 600 kroner. Men denne fordelen er ingen gave! Skatteregningen utsettes til det året du tar ut pengene. Noe du først kan gjøre fra du blir 62 år. Avhengig av størrelsen på saldoen skal utbetalingene foregå over en minimumsperiode på ti år og skal løpe  til du fyller 80.

Duvi har sammenlignet IPS som sparing med håndjern.

Viktige  spørsmål du må stille deg når du velger IPS er hvor mye frihet du er villig til å gi fra deg, hvor mye forbruk du er villig til å utsette og hvor god avkastning du får for å gjøre det? Ta hensyn til avkastningen etter skatt og inflasjon i dette regnestykke! Følg denne lenken for å lese mer om det.

Bruk IPS hvis du betaler formueskatt og ikke har behov for pengene før du blir pensjonist.

ASK får forlenget tidsfrist

Et konkret tips hvis du velger å opprette en aksjesparekonto (ASK )er at du flytter aksjer og aksjefond med (stor) gevinst til denne kontoen – da utsetter du gevinstbeskatningen. IKKE flytt aksjer eller aksjefond der du har tap til ASK – du taper skattefradrag på tapet.

Bruk ASK til investeringer i aksjer og aksjefond – men kun hvis du har gevinst nå.

Tiden renner ikke ut for å opprette aksjesparekonto (ASK). I enkelte storbanker var fristen satt til 30 november i år for å flytte aksjer og aksjefond du har utenfor banken til en aksjesparekonto i banken. Det borgerlige flertallet på Stortinget vil utvide overgangsordningen til aksjesparekonto ut 2019. Det ble klart etter et møte blant finanspolitikerne i Høyre, Venstre, Frp og KrF. Om du ønsker å gjøre det i år og har fond eller aksjer i banken kan du trolig vente til midten av desember. Er ASK aktuelt for deg, bør du sjekke dette med banken din.

Aksjesparekontoen har i motsetning til individuell pensjonssparing ikke håndjern. Du har frihet til bytte, kjøpe eller selge aksjer og fondsandeler uten at det utløser skatt. Selvfølgelig under forutsetning at pengene blir på kontoen. Du kan ta ut pengene du har skutt inn skattefritt. Tar du du ut gevinsten må du betale skatt.

Husk at du alltid må sette deg godt inn i de finansielle produktene du velger. En hovedregel ved alle investeringer er at du forstår hva du går inn på. Ikke legg skylden på andre hvis du gjør feil.

Ingen kommentarer

Legg igjen en kommentar