Forside    /    Pensjonssjekkliste for deg som har byttet jobb

Pensjonssjekkliste for deg som har byttet jobb

Har du byttet jobb noen gang? Da har du trolig fått med deg et såkalt pensjonskapitalbevis eller en fripolise. Dette er et bevis på at arbeidsgiveren din har betalt inn penger på en konto for deg, og som senere skal bli en del av din pensjon. Nedenfor finner du pensjonssjekklisten for deg som har byttet jobb. Det kan lønne seg å sjekke den.

Pensjonskapitalbeviset kan både vokse og minske i verdi, og du kan selv være med på å bestemme verdiutviklingen. Størst påvirkning på utbetalingene har

  • størrelsen på innbetalingene som dine arbeidsgivere har gjort,
  • kostnader og gebyrer hos pensjonsleverandørene, i tillegg til
  • hvilken avkastning du får av de oppsparte midlene.

Du kan selv være med på å påvirke flere av disse faktorene med relativt enkle grep.

Vi gir deg her en sekspunkts pensjonssjekkliste for deg som har byttet jobb, og som du kan bruke for å sørge for at din sparing i pensjonskapitalbevis blir best mulig.

Pensjonssjekklisten for deg som har byttet jobb

JA

NEI

VET IKKE

1. Har du fått med deg et pensjonskapital-
bevis (heretter kalt PKB) etter et jobbskifte?





Så bra!
Nå må du sørge for å unngå fallgruver!
Gå videre i sjekklisten.






Er du helt sikker?
I dag har de fleste bedrifter innskudds-pensjon. Sjekk på norskpensjon.no om du eier et PKB. Dersom du ikke har et bevis enda, kan du gå videre til pkt. 4.

Sjekk om du eier et PKB på norskpensjon.no.







2. Har du flere PKB?






Hvis du har byttet jobb noen ganger, har du trolig flere PKB. Disse bør samles hos én pensjonleverandør med lave kostnader og gebyrer.

Da kan du gå videre til pkt. 3, men dobbelt-sjekk gjerne at du ikke har flere PKB på norskpensjon.no


Sjekk om du har flere PKB på norskpensjon.no.




3. Har du kontroll på kostnader og gebyrer?













Så bra, men sjekk en gang til for sikkerhets skyld. Høye gebyrer og kostnader spiser av pensjonssparingen din. Vanskelig å finne svaret? Da er kostnadene trolig for høye. 







PKB kan vokse mer om du har lave gebyrer og forvaltnings-
kostnader. Sjekk hva du har og hva du kan få. 










Du betaler alle avgifter og gebyrer til pensjonsleverandøren din etter at du slutter i en jobb (som ansatt betalte arb.giver dette for deg). Du betaler ofte mye mer enn det arbeidsgiveren din gjorde, og du betaler gebyrer for hvert PKB du har. Samle alle dine PKB på en pensjonskonto, og betal bare ett gebyr. 

4. Har du høy nok aksjeandel i pensjonssparingen din?











Så bra, men det kan være lurt å sjekke en gang til, og da også om det er globale akskjer i porteføljen. Da beskytter du sparingen din mot store svingninger i kronekursen. 

Duvi mener at en aksjeandel på 80% er fornuftig for å spare langsiktig til pensjon.

Du bør nok vurdere å øke aksjeandelen hvis den er for lav. Høy andel i rentepapirer har vist seg å gi dårligere avkastning enn akskjer på lang sikt. 

Duvi abefaler en aksjeandel på ca. 80%.




Pensjonssparingen din baserer seg på sparing i både aksjer og rentepapirer. Ofte er fordelingen mellom disse ca. 50%. Vi anbefaler at du sparer mer i akskjer, gjerne ca. 80%.






5. Blir aksjeandelen lavere tidlig (nedtrapping)?
















Du bør unngå å bli utsatt for en for tidlig nedtrapping av aksjeandelen. Vent i hvert fall til du blir 60 år med å vurdere nedtrapping. Ta kontakt med din pensjonsleverandør dersom du vil unngå for tidlig nedtrapping. 







 

Så bra! Duvi mener at du ikke bør begynne nedtrapping før du fyller 60. De fleste pensjonsleverandørene har en automatisk nedtrappingsmodell som starter altfor tidlig. Du får størst avkastning av aksjehandelen i pensjonssparingen din mot slutten av spareperioden.





Tidlig nedtrapping vil si at andelen aksjer i pensjonssparingen din reduseres gradvis fra du når en viss alder. Du bør unngå at dette tidspunktet inntrer for tidlig. Ta kontakt med din pensjonsleverandør for å undersøke hvordan dette er lagt opp for din sparing.

Er du usikker på hvem din pensjons-leverandør er, kan du sjekke dette på norskpensjon.no.

6. Blir du kontaktet av  bank, forsikrings- eller pensjonsleverandør for å spare mer til pensjon?





Slapp av. Det er langt fra sikkert at du trenger å spare mer. Dersom det er lenge til du skal ta ut pensjon, kan det være bedre å spare opp til en solid buffer eller betale ned på boliglånet.

Så bra. Det er ikke sikkert du trenger å spare mer - spesielt om det er lenge til du skal ta ut pensjon.





Dette kan f.eks. være at en rådgiver i banken din prøver å oppmuntre deg til å spare ekstra til pensjon på en egen pensjonskonto. 


 

1. Sjekk om du har et pensjonskapitalbevis

Ta veien om norskpensjon.no – det er enkelt. Du logger deg inn ved hjelp av BankID. Her får du oversikt over dine pensjonsbevis. Du vil også se om det er pensjonskapitalbevis, fripoliser eller eventuelt ulike mellomvarianter. Har du pensjonskapitalbevis kan Duvi hjelpe deg.

2. Selvfølgelig skal du ikke betale doble gebyrer!

Har du flere pensjonskapitalbevis vil det lønne seg å samle dem hos en pensjonsleverandør. De fleste pensjonsleverandørene tar nemlig både et administrasjonsgebyr og et honorar for  forvaltningen. Har du i tillegg hatt flere kortere arbeidsforhold hos ulike arbeidsgivere, har du trolig flere små pensjonskapitalbevis. Da kan gebyrene føre til at pensjonen din blir spist opp!

Ved å samle pensjonskapitalbevisene vil du umiddelbart sørge for at du betaler kun ett gebyr istedenfor flere. Samler du dem hos en leverandør med lave forvaltningskostnader sparer du enda mer.

3. Betaler du tre ganger mer enn nødvendig? Finn svaret ved hjelp av denne pensjonssjekklisten!

Arbeidsgiveren din har spart penger på en pensjonsordning og dekket alle gebyrene for deg mens du var ansatt i bedriften. Arbeidsgiveren din fikk en god bedriftspris hos pensjons-
leverandøren. Den dagen du slutter hos arbeidsgiveren og får med deg et pensjonskapitalbevis, faller du ut av bedriftens kundeforhold med pensjonsleverandøren. Du blir nå til en mindre privatkunde. Da stiger gebyrene betraktelig.

Betaler du høye gebyrer for pensjonssparingen din? Flytt til en leverandør som har lave gebyrer. Du kan samle dine pensjonskapitalbevis hos Duvi. Hos oss får alle kunder samme gunstige  «storkundepris”, uansett om du er bedrift eller privatperson.

4. Får du nok ut av pensjonspengene dine?

Her i pensjonssjekklisten for deg som har byttet jobb, minner vi på om at det er viktig å stille seg selv spørsmålet – Har jeg en høy nok aksjeandel i pensjonssparingen min?

Det er vanlig å dele forvaltningen mellom sparing i aksjer og rentepapirer. Hvilken fordeling du har mellom aksjer og renter er veldig viktig for avkastningen du får av pengene dine. Ser man tilbake på utviklingen så langt, viser det seg at man har fått bedre avkastning når man har investert i aksjer, enn i rentepapirer til tross for verdisvingningene på aksjemarkedet. Så lenge det er en god stund til man skal ta ut pensjonspenger bør man ha mesteparten av pengene i aksjer.

Du bør også interessere deg for hvilke aksjer pengene dine blir investert i. Vi tror at de fleste varene vi kommer til å kjøpe i fremtiden blir laget i utlandet. Hvis du er enig i det, er du trolig også enig i at det er klokt å plassere pengene i globale aksjer. Gjør du det, beskytter du deg mot internasjonale valutasvingninger og verdisvingninger til de produktene du kommer til å kjøpe i fremtiden.

5. Unngå tidlig nedtrapping!

Mange pensjonsleverandører vil sikre pensjonen din mot store verdisvingninger ved å begynne å trappe ned på aksjeandelen når du når en viss alder.

I teorien er det en god strategi så lenge man ikke begynner for tidlig. Dessverre begynner de fleste pensjonsleverandørene å trappe ned aksjeandelen altfor tidlig!

Den største avkastningen får man på slutten av spareperioden, og da er det veldig viktig å ikke trappe ned aksjeandelen for tidlig. Vi mener at du i hvert fall ikke bør begynne nedtrappingen før du er 60 år. Er du under 60 år og det er lenge til du skal bruke pensjonspengene bør størsteparten av pensjonssparingen være forvaltet i aksjer.

I Duvi Langsiktig får du en løsning med 80% globale aksjer og 20% rentepapirer. Les mer om Duvi Langsiktig her.

6. Bør jeg spare mer?

Pensjon får oppmerksomhet i media. Mange eksperter mener at man bør spare mer og helst i de spareproduktene de selger. Noen av dem lokker med skattefordeler og ”låser” pengene inne på en sparekonto frem til du når en viss alder.

Om du bør spare mer, avhenger av veldig mangeforhold. I noen faser av livet er det faktisk viktigere å få endene til å møtes, betale regninger og etablere seg med bolig.

Du bør også prioritere å spare opp penger på en bufferkonto før du begynner å tenke på pensjonssparing. Skulle det dukke opp store uforutsette kostnader er du tjent med å ha tilgang på  oppsparte midler – noe du ikke har om de er spart på en ”låst” konto.

Du kan stille deg spørsmålet om hvilket forbruk du ønsker å legge deg på når du skal begynne å ta ut pensjonspenger. De fleste av oss har til dels store verdier i folketrygden, egen bolig og annen sparing, i tillegg til pengene som ligger i pensjonsbevis. Det er faktisk ikke sikkert at du trenger å spare så mye.

Vi håper denne pensjonssjekklisten for deg som har byttet jobb, har vært til nytte for deg.

 

Har du lest «Pensjonssjekklisten for deg som har byttet jobb» og ønsker nå å vite snarveien til bedre pensjon?

Ønsker du å samle dine pensjonskontoer nå med en gang, kan du for eksempel gjøre dette hos Duvi. Du vinner en veiledning (video) og et enkelt skjema her:

 

 

Har du spørsmål rundt din pensjon, er du velkommen til å kontakte oss på telefon +47 64 80 80 64 eller sende en e-post til ks@duvi.no