Porteføljerapport per 31. mai 2022

Både krig og høy inflasjon er dårlig nytt for investorer. Prisveksten har plutselig skutt i været og krigen i Ukraina forsterker prisveksten gjennom å drive globale energipriser enda høyere. En ny hverdag er i ferd med å etablere seg med langvarig krig i Europa, høy inflasjon og stigende renter. For de fleste land er dette en giftig cocktail og øker sannsynligheten for høy prisvekst samtidig som økonomien opplever negativ vekst, såkalt stagflasjon. Norge er som vanlig annerledeslandet. Vi har en økonomi med et stort innslag av råvarer, og når råvareprisene skyter til himmels følger inntektene etter. Utad er vi solidarisk bekymret for den globale økonomien og snakker ikke høyt om hvor bra det går med norsk økonomi. Noen økonomisk krise i Norge virker ikke å være på trappene.

Galopperende prisvekst er først og fremst et resultat av mange år med lave renter, høyt offentlig forbruk og massiv pengetrykking. Denne ekspansive politikken har vært en nødvendig støtte til økonomien etter en serie med kriser siden finanskrisen i 2008. Det er imidlertid en grense hvor lenge myndighetene kan stimulere til økonomisk vekst før virkningen opphører og regningen for overforbruk må gjøres opp. Oppgjørets time har nå kommet. Moderat inflasjon letter byrden for de (myndigheter) som har lånt over evne, men for mye inflasjon ødelegger økonomien. Denne balansen er vanskelig, om ikke umulig, å finne og nå har vi brått gått fra lav inflasjon til for mye inflasjon.

Hvis myndighetene ikke skal miste kontrollen med prisstigningen må inflasjonen bekjempes og eneste virkemiddel er å øke renten. Stigende rente er ikke bra for økonomisk vekst, og hensikten med å øke renten er nettopp å bremse økonomisk vekst. At økonomisk vekst kan være for høy kan virke som et paradoks, men det er som å kjøre bil med bånn gass hele tiden – det går fort, men tar ikke lang tid før motoren totalhavarer. I økonomiske termer er hyperinflasjon et totalhavari.

For investorer er dagens situasjon en stor utfordring. Med unntak av selskaper som produserer råvarer er det langt mellom investeringer som gir avkastning. For er det en ting aksjemarkedene ikke liker så er det stigende renter. Da faller veksten i selskapenes inntjening (økonomisk vekst) og dagens verdi av fremtidige inntekter faller (diskonteringsrenten øker). Når aksjekursene faller så stiger gjerne obligasjonskursene, men unntaket er når renten stiger. Da faller obligasjonskursene også og det som normalt er investorens sikre havn kan være det verste stedet å plassere kapitalen.

Historien viser at sikre havner som obligasjoner og bankinnskudd er det eneste stedet investorer har kunnet tape alle verdier. Hyperinflasjon reduserer effektivt kjøpekraften til pengene og i de verste tilfellene har kjøpekraften gått til null. En portefølje av globale aksjer har imidlertid aldri tapt hele sin verdi og etter en periode med krise har verdien alltid kommet tilbake, for siden å stige over verdien fra før krisen. Som investorer er dette den viktigste lærdommen vi kan ta med oss inn i en ny hverdag. På lang sikt beskytter investering i aksjer din kjøpekraft mens det er høy risiko i såkalte sikre investeringer. Det krever imidlertid at vi hever blikket og tenker langsiktig, på kort sikt vil aksjer fremdeles sving mer enn renter. Vi som sparer til pensjon bør imidlertid være opptatt av risikoen for redusert kjøpekraft av pensjonsmidlene og da vil en høy aksjeandel virke beskyttende.