Porteføljerapport per 31. mars 2024

inkl. historisk avkastning

Knallstart på året

Ved inngangen til året var den amerikanske styringsrenten 5,5 % og renten på lange amerikanske statsobligasjoner var 3,8 %, noe som skapte frykt for økonomiske nedgangstider blant investorene. Historien viser at når styringsrenten er høyere enn lange obligasjonsrenter er ofte økonomisk resesjon og aksjemarkedskorreksjon nært forestående. Imidlertid har den amerikanske økonomien overrasket med sin sterke utvikling og viser få tegn til at relativt høy styringsrente er i ferd med å utløse nedgangstider. Samtidig har inflasjonen falt og nærmer seg målsatte nivåer, og enn så lenge fremstår sentralbankenes kamp mot inflasjonen som vellykket. Følgelig gikk investorer raskt fra å frykte en korreksjon til å være redd for ikke å være med på neste markedsoppgang. Plutselig nyvunnen optimisme har skapt en ny vår i aksjemarkedene og Verdensindeksen steg hele 17 % i første kvartal, målt i norske kroner.

Normalt stiger verdien av norske kroner når optimismen rår i aksjemarkedene. Imidlertid har den norske krona svekket seg betydelig i første kvartal og har bidratt til norske investorers høye avkastning i globale aksjer, å sikre valutaen trakk ned avkastningen i Verdensindeksen med 6 %-poeng.

Aksjemarkedets utvikling siste 12 måneder

Graf av aksjemarkeds utvikling siste 12 måneder

Kilde: Infront Professional Terminal

Verdensindeksen, grønnskygget linje, steg 27 % siste 12 måneder. Den gulelinjen viser utvikling i et fond med samme eksponering valutasikret til norske kroner og viser at det er spesielt de siste månedene valutasikringen trekker avkastningen ned. Den blå linjen viser utviklingen i KLP AksjeGlobal Flerfaktor, et fond med stabile globale kvalitetsaksjer. Som forventet henger dette fondet etter når aksjemarkedet stiger kraftig.

Framtidsutsikter

Med investorenes nyvunne optimisme mener vi at den største risikoen i aksjemarkedet på kort sikt er en endring i investorenes sentiment. Videre anser vi den fundamentale risikoen for at høy inflasjon skal forårsake store økonomiske problemer har falt. Det ser ut som at høyere renter har dempet inflasjonen samtidig som økonomisk aktivitet holder seg sterk. Så langt virker det som sentralbankene lykkes i kampen mot inflasjon. De har funnet en balanse mellom å redusere prisveksten og unngå en bråstopp i økonomisk vekst, og at økonomien opplever en såkalt «myk landing» virker som et sannsynlig scenario. Vi opplever risikobildet som balansert, det er både risiko knyttet til at dagens rentenivåer kan utløse en resesjon og at inflasjonen blusser opp og renten må settes opp mer.

Porteføljenes avkastning

Duvi Langsiktig og Duvi Kortsiktig har steget henholdsvis 8,9 % og 4,2 % i første kvartal 2024. Avkastningen i Duvi Langsiktig er 2,7 %-poeng lavere enn i referanseporteføljen. Lavere avkastning skyldes i hovedsak lavere risiko i aksjeporteføljen og lavere eksponering mot utenlandsk valuta, som har trukket avkastningen ned henholdsvis -0,8 % og -1,9 %. Avkastningen i Duvi Kortsiktig er 1,7 %-poeng lavere enn i referanseporteføljen og differensen skyldes i hovedsak lavere risiko i aksjeporteføljen.

Porteføljenes avkastning

 

Duvi Langsiktig

Referanse Langsiktig

Periode
Avkastning
Avkastning

Hittil i 2024

8,9 %

11,6 %

2023

19,5 %

20,8 %

2022

-7,5 %

-8,6 %

2021

15,7 %

16,6 %

2020

9,6 %

10,9 %

2019

20,2 %

22,3 %

Siste tre år (per år)

10,6 %

11,6 %

Siste fem år (per år)

11,3 %

12,3 %

 

Duvi Kortsiktig

Referanse Kortsiktig

Periode
Avkastning
Avkastning

Hittil i 2024

4,2 %

5,3 %

2023

12,6 %

10,1 %

2022

-2,5 %

-1,6 %

2021

6,8 %

6,4 %

2020

3,2 %

5,0 %

2019

8,2 %

7,9 %

Siste tre år (per år)

6,2 %

6,2 %

Siste fem år (per år)

5,6 %

5,9 %

Graf over porteføljensavkastning

Referanse Langsiktig*: 60 % iShares MSCI ACWI ETF, 20 % MSCI World NOKh, 20 % KLP Kort Stat

Referanse Kortsiktig: 30 % iShares MSCI ACWI ETF, 70 % KLP Kort Stat

Kilde: Bloomberg

Oppdatert: 01.04.2024

* Siden 30.06.2021

Porteføljenes sammensetning

Allokering i Duviporteføljene

Duvi Langsiktig

Fondsinvestering
Aktiva
Forvaltning
Valuta
Vekt
KLP Kort Stat S-250 Rente Passiv NOK 5.5 %
Danske Invest Norsk Obligasjon Inst C Rente Aktiv NOK 7.5 %
Arctic Return Class I Rente Aktiv NOK 5 %
Danske Invest Index Global AC Restricted Aksje Aktiv Utenlandsk 4 %
Danske Invest Global Indeks NOKh Aksje Passiv NOK 10 %
KLP AksjeGlobal Indeks S-500 Aksje Passiv Utenlandsk 17 %
KLP AksjeGlobal Flerfaktor Valutasikret S Aksje Aktiv NOK 11 %
KLP Aksjeglobal Flerfaktor S Aksje Aktiv Utenlandsk 15 %
KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret S-500 Aksje Passiv NOK 14 %
Handelsbanken EM Indeks ESG Aksje Aktiv Utenlandsk 9.0 %
Kontant Depot Rente Passiv NOK 2.0 %
Sum aksjer 80 %
Sum renter 20 %
Sum aktiv forvaltning 52 %
Sum passiv forvaltning 49 %
Sum NOK 55 %
Sum Utenlandsk 45 %

Duvi Kortsiktig

Fondsinvestering

Aktiva

Forvaltning

Valuta

Vekt

KLP Kort Stat S-250 Rente Passiv NOK 15.5 %
Danske Invest Norsk Obligasjon Inst C Rente Aktiv NOK 16.5 %
Danske Invest Norsk Likviditet Institusjon A Rente Aktiv NOK 15.5 %
Arctic Return Class I Rente Aktiv NOK 17 %
Arctic Nordic Investment Grade Class B Rente Aktiv NOK 3.5 %
Danske Invest Index Global AC Restricted Aksje Aktiv Utenlandsk 0.0 %
KLP AksjeGlobal Indeks S Aksje Passiv Utenlandsk 9 %
Danske Invest Global Indeks NOKh Aksje Passiv NOK 6 %
KLP Aksjeglobal Flerfaktor S Aksje Aktiv Utenlandsk 11.5 %
Handelsbanken EM Indeks ESG Aksje Aktiv Utenlandsk 3.5 %
Kontant Depot Rente Passiv NOK 2 %
Sum aksjer 30 %
Sum renter 70 %
Sum aktiv forvaltning 68 %
Sum passiv forvaltning 33 %
Sum NOK 76 %
Sum Utenlandsk 24 %
Oppdatert: 02.01.2024

Forventet framtidig avkastning i Duvis porteføljer

Det er i hovedsak markedenes utvikling, og da særlig aksjemarkedet, som er avgjørende for risiko og avkastning i Duvis porteføljer. Investeringskomitéen i Duvi vurderer jevnlig Duvis porteføljer med den hensikt å optimere forholdet mellom forventet risiko og avkastning. Det blir lagt spesiell vekt på å kunne opprettholde markedets langsiktige avkastning med så lav risiko som mulig. Investeringskomitéen vurderer i særskilte tilfeller endring i allokering mellom aksjer og renter samt valg av fond. Duvi rebalanserer porteføljene regelmessig til strategiske vekter. Når vi gjør forsiktige avvik fra strategiske vekter, er det i situasjoner vi mener det er klar asymmetri mellom oppside og nedside i markedet. Duvi forventer at porteføljene på lang sikt vil gi markedets avkastning, men med lavere risiko. Derfor legger Duvi forventet markedsavkastning til grunn for porteføljenes forventede avkastning. Duvi utarbeider ikke egne prognoser for markedets avkastning, men bruker bransjens felles standard for forventet avkastning.

Duvi legger Finans Norge sine prognoser til grunn for beregning av porteføljenes forventede avkastning: Avkastningsprognoser

Forventet avkastning i Duviporteføljene

Duvi Langsiktig

Aktiva
Vekt i porteføljen
Forventet Avkastning
Bidrag avkastning

Globale aksjer

80 %

5,75 %

4,60 %

Renter

20 %

2,50 %

0,50 %

Duvi Langsiktig

100 %

5,10 %

5,10 %

    

Duvi Kortsiktig

Aktiva
Vekt i porteføljen
Forventet Avkastning
Bidrag avkastning

Globale aksjer

30 %

5,75 %

1,73 %

Renter

70 %

2,50 %

1,75 %

Duvi Kortsiktig

100 %

3,48 %

3,48 %

Duvis investeringsfilosofi knyttet til pensjonssparing

Duvi ble etablert som en følge av at vi mente det manglet pensjonsleverandører som var innrettet mot å gi investor et egnet produktutvalg og som var opptatt av å hjelpe investorene å fatte gode beslutninger. Basert på våre undersøkelser[1] var pensjonsmidler i hovedsak investert i profiler med 50 % aksjer og 50 % renter, og som oftest valutasikret til norske kroner.

Nærmere 100 år med kollektiv investeringserfaring fortalte oss at dette er feil for folk flest, ei heller slik vi forvalter egne pensjonsmidler og i strid med forvaltningsfaglige prinsipper. Med egen pensjonskonto er det kunden selv som er ansvarlig for å velge riktig portefølje, herunder riktig aksjeandel. Forskning innen økonomisk atferd viser imidlertid at hvordan valgmulighetene presenteres har svært stor innvirkning på beslutningen. Det betyr at tilbydere av pensjonsordninger har et særlig ansvar for å legge til rette for at kunden fatter gode beslutninger. Hvor stor aksjeandelen i porteføljen skal være er den viktigste driveren av hvor stor pensjonsutbetalingene vil bli, og dermed den viktigste beslutningen investoren fatter.

Grafen under sammenlikner en portefølje slik de fleste pensjonspengene er investert, 50 % aksjer med valutasikring, og en portefølje med 80 % aksjer uten valutasikring.

[1] Det finnes ikke offentlig statistikk på hvor mye som er investert i de enkelte profilene og tallene er basert interne estimater.

Avkastning i Moderat 50/50 versus Langsiktig 80/20 portefølje siste 40 år

Graf for betydningen av aksjeandel

Kilde: Global Financial Data. En person som begynner å spare til pensjon i slutten av 20-årene skal spare i 40 år før pensjonen kan tas ut. Grafen viser forskjellen på 100 kroner investert i en portefølje med 50 % aksjer og 50 % bankinnskudd og en portefølje med 80 % aksjer fra 1981 til 2021. I dette tilfellet har 100 kroner vokst til 2 500 kroner i den moderate porteføljen og 4 000 i den langsiktige porteføljen.

Duvi mener at folk flest er tjent med å holde en høy aksjeandel i pensjonssparingen fram til man går av pensjon og starter uttak av pensjonsmidlene. For investorer med mer enn 10 år til pensjonsalder tilsier den lange investeringshorisonten alene en høy aksjeandel. For investorer med mindre enn 10 år til pensjonsalder, og som vil motta en betydelig del av pensjonen fra Folketrygden, tilsier en vurdering av den totale pensjonsporteføljen en høy aksjeandel i den private pensjonsporteføljen.

På det tidspunkt man går av med pensjon mener vi individuelle forhold i større grad kan påvirke om det er riktig redusere aksjeandelen eller ikke. I tillegg vil kortere investeringshorisont medføre at rådende markedsforhold har større innvirkning på hva som er riktig aksjeandel. Derfor er det vanskeligere å komme med en generell anbefaling om nedtrapping. Når Duvi likevel kommer med en forsiktig anbefaling om å trappe ned aksjeandelen ved pensjonsalder er det basert på en antagelse om at folk flest legger større vekt på stabile utbetalinger enn å øke kjøpekraften i utbetalingsperioden.

Duvi legger til grunn at det er problematisk både hvis kundene ender opp med en for høy aksjeandel og en for lav aksjeandel. Å anbefale en for lav aksjeandel er ikke konservativt eller «å være på den sikre siden». For lav aksjeandel øker risikoen for at inflasjonen spiser opp avkastningen og at realavkastningen ikke innfrir målsettingen med å øke kjøpekraften.

Duvi har som utgangspunkt at valutaeksponering i porteføljene bør ligge på nivå med valutaeksponering i fremtidig konsum. Når valutaeksponering i porteføljen er motsatt av valutaeksponeringen i framtidig forbruk vil den samlede valutarisikoen reduseres. Analyser fra SSB[1] viser at rundt 60 % av nordmenns forbruk påvirkes av valutakursene, blant annet som følge av varer og tjenester som kjøpes fra utlandet. Når utenlandsk valuta stiger i kurs blir forbruk fra utlandet dyrere, samtidig som avkastningen fra utenlandske investeringer blir høyere. 40 % av forbruket påvirkes ikke av endringer i valutakursene. Når utenlandsk valuta stiger i kurs vil prisene på denne andelen av forbruket ikke endre seg.

En portefølje som har 60 % eksponering mot utenlandsk valuta og 40 % investert i norske kroner (valutasikret), vil i stor grad være et speilbilde av valutaeksponeringen fra framtidig forbruk. I perioder kan det være ønskelig å avvike fra dette utgangspunktet. Spesielt har utenlands valuta hatt en tendens til å stige i verdi nå aksjemarkedet faller kraftig og risikoreduksjon kan i perioder være et godt argument for å øke valutaeksponeringen i porteføljen.

[1] Boug, Cappelen og Eika (2005) og von Brasch, Cappelen og Kristjansson (2020)

Vedlegg – Regulatorisk informasjon

Vi har blitt oppfordret av Finanstilsynet om å informere kundene om risikojustert avkastning. Vi er selv noe usikre på hensikten med dette siden det ikke er en entydig måte å beregne risikojustert avkastning eller åpenbart hvordan risikojustert avkastning skal tolkes.

Siden oppstart har Duvi hatt lavere risiko i porteføljene enn en markedsportefølje med samme aksjeandel (referanseporteføljen). Så selv om aksjeandelen har vært den samme i Duvi porteføljene og referanseporteføljene har porteføljene svingt mindre enn referansen. Justerer vi avkastning for at risikoen har vært lavere vil risikojustert avkastning øke. Tabellen under viser faktisk avkastning har vært sammenliknet med både risikojustert avkastning og avkastning i referanseporteføljene.

Duvi Langsiktig

Referanse Langsiktig

Periode
Avkastning
Risikojustert avkastning
Avkastning

Hittil i 2024

8.9 %

10.8 %

11.6 %

2023

19.5 %

24.2 %

20.8 %

2022

-7.5 %

-9.0 %

-8.6 %

2021

15.7 %

19.0 %

16.6 %

2020

9.6 %

11.6 %

10.9 %

2019

20.2 %

24.5 %

22.3 %

2018

-4.1 %

-4.9 %

-3.1 %

2017 (fra 31/1-17)

16.0 %

19.4 %

15.9 %

Siste tre år (per år)

10.8 %

13.1 %

11.6 %

Siste fem år (per år)

11.4 %

13.8 %

12.3 %

Siden oppstart (per år)

10.6 %

12.8 %

11.6 %

Duvi Kortsiktig

Referanse Kortsiktig

Periode
Avkastning
Risikojustert avkastning
Avkastning

Hittil i 2024

4.2 %

4.8 %

5.3 %

2023

12.9 %

15.0 %

10.1 %

2022

-2.5 %

-2.9 %

-1.6 %

2021

6.8 %

7.9 %

6.4 %

2020

3.2 %

3.7 %

5.0 %

2019

8.2 %

9.6 %

7.9 %

2018

-1.4 %

-1.7 %

-0.9 %

2017 (fra 31/1-17)

6.2 %

7.2 %

6.3 %

Siste tre år (per år)

6.3 %

7.3 %

6.2 %

Siste fem år (per år)

5.7 %

6.6 %

5.9 %

Siden oppstart

5.1 %

5.9 %

5.3 %