Bør du spare til pensjon så tidlig som mulig, eller bør du kanskje vente litt med det? I dette innlegget ser vi nærmere på sparing og hva du bør tenke over.
Når pensjonsleverandørene sier at du bør begynne å spare til pensjon så tidlig som mulig, så vær litt vrang. Spør hvorfor – og vær kritisk til svaret. Svaret er kanskje ikke så entydig som finansbransjen skal ha det til. Det er ikke sikkert at du absolutt må spare nå. Man kan lure på hvorfor de fleste sparekalkulatorene konkluderer med at du må spare mer, helst hver måned med nokså store beløp. Og du skal starte tidlig, kanskje allerede som tenåring. Argumentet deres om at rentesrenteeffekten blir sterk etter 30 år er helt riktig, men kanskje det er andre ting du også bør ta med i vurderingen? Ønsker du å vite mer om rentesrenteeffekten kan du lese mer her.
Hva er sparing?
Sparing er utsatt forbruk – forhåpentligvis til deg selv. Sparing til pensjon er sparing i håp om at du blir gammel, slutter å jobbe og inntektene forsvinner. Da trenger du noen penger å leve av. Det høres jo greit ut. Men hvor nødvendig er det å starte med sparing tidlig? Og hvor mye bør du spare? Det er det vanskeligere å svare på. For å svare bør du gjøre deg opp en mening om en rekke forhold:
Hvor gammel skal du bli?
Hvor mye kommer du til å tjene i årene som kommer?
Skal du bli syk?
Skal du bli arbeidsledig?
Skal du endre karriere?
Skal du gifte deg?
Skal du ha barn? Skal du ha flere barn?
Skal du skilles? Skal du gifte deg på nytt?
Skal du kjøpe ny bolig? Trenger du lån til bolig?
Vil du gå av med pensjon når du blir 62 år?
De fleste spørsmålene er vanskelig å ha gode svar på nå. Men de er viktige parametere i et komplekst regnestykke hvis du med nøyaktighet skal estimere hvor mye penger du kan og bør spare. Og de vil også være styrende på om sparingen bør/kan låses inn i ulike skattemotiverte løsninger.
Alder er viktig
Hvilket år er du født? Fødselsåret vil også gi en indikasjon på hvor du er livet. Hva er egentlig viktigst for deg nå, spare til bolig, betale på lån eller spare til pensjon. Er du ung kan det lønne seg å sette sparepenger inn på en BSU-konto, fremfor en låst pensjonskonto. Dagens skatteregler og egenkapitalkrav ved boligkjøp tilsier at den sparingen bør prioriteres så lenge du kan. Du kan jo ikke bruke pensjonskontoen din som sikkerhet for boliglånet.
Ser vi bort fra livsførsel har fødselsåret betydning for hvor gammel du kan forvente å bli. Dagens barnehageunger kan regne med å bli over 100 år gamle. Ikke når man tar i bruk NAV sine forventninger – de er mer konservative, men når man regner med at medisinsk utvikling fortsetter som den har gjort. Og skal du bli 100 år gammel, og ha forventinger om å slutte å jobbe når du blir 67, skal du finansiere 33 år i gyngestolen. Det er lenge og kan bli relativt dyrt.
De fleste sparer i dag – selv om de ikke er klar over det!
Er du i arbeid, sparer du allerede til pensjon. 18,1 prosent av lønnen din opp til 6 G (Les mer om G her) går inn til folketrygden.
I tillegg sparer arbeidsgiveren din minimum to prosent av lønnen din mellom 0 og 12 G.
Lurer du på hva du får i pensjon – les mer om det i et av våre tidligere innlegg. For å finne ut hvor mange penger du kommer til å disponere, må du hente informasjon fra flere kilder.
Tommelfingerregler
Det eksisterer mang en tommelfingerregelen om mye rart. Også noen om sparing, og noen av dem vil vi ta med en klype salt. For eksempel den om å spare opp to årslønner til uforutsette regninger. Jeg kjenner ingen som har gjort det. Hverken før eller etter skatt. Det kan være at noen kompiser har et par månedslønner på konto, men det er ikke på grunn av en dedikert spareplan, men trolig heller for å spare til den ferien eller sofaen de ønsker seg.
Det er ikke ueffent å ha penger i bakhånd til en regnværsdag. Hvis oppvaskmaskinen eller girkassen ryker. En slik buffer kan mange oppnå hvis man gjør noen enkle grep. Det viktigste er å skaffe seg oversikten over økonomien. Mange av dagens nettbanker tilbyr slike oversikter. Se på inntekter og kostnader. Hva er faste kostnader og hva er kostnader som kommer og går. Har vi fått noen uvaner som kan endres? Kan vi forsake den daglige kaffelatten om morgen, til fordel for 6 000 kroner på konto etter et år?
Andre alternativer bør vurderes
Er du fremdeles ung nok for BSU (boligsparing for ungdom 33 år eller yngre) vil det ofte lønne seg å spare i en slik ordning før du tenker på pensjonssparing. Har du kjøpt bolig, vil avdragene du betaler på huslånet også være sparing. Er belåningen høy, kan det være klokt å få ned gjeldsgraden før man sparer mer i pensjonsordninger. Etterhvert som man blir eldre, ungdommen flytter ut av redet og gjelden ligger på et behagelig nivå bør man kanskje tenke på pensjonssparing.
Har du oversikten over formuen og pensjonen din? Den består av mer enn pengene du har på bankkontoen – mye mer. Bruk noen minutter på å finne ut av hva du har. Det kan lønne seg! Les mer om det her.
Mye å hente i å unngå feil
Uten å sette av en krone mer i pensjonssparing kan du likevel komme mye bedre ut av det totalt sett bare ved å unngå å gjøre noen feil. Mange betaler for mye i gebyrer og kostnader på sine pensjonsavtaler.
Når du bytter jobb, eksploderer gebyrene og kostnadene på pensjonskapitalbeviset ditt. Den største pensjonstabben du da kan utsette deg for er å beholde kundeforholdet hos en dyr pensjonsleverandør. Les mer om det her.
Mange av deres produkter er relativt like, men noen av dem er flinkere enn andre til å ta seg betalt. Det handler om å velge leverandører som ikke tar seg for godt betalt. Det er mulig å spare mange kroner på å ha et aktivt forhold til hvem som skal levere deg bank, forsikring og pensjonsløsninger.
Skaff deg oversikt i tide
I dette innlegget har vi sett nærmere på sparing til pensjon. Det viktigste du gjør er å skaffe deg oversikt over økonomien din. Hva du får i pensjon bør ikke komme som en overraskelse når du går av med pensjon – da er det for sent å tenke på det. Lag en plan i tide!