Porteføljerapport per 31. mars 2026
inkl. historisk avkastning
Tilbøyeligheten til økonomisk selvskading
I likhet med i fjor starter året med en brå korreksjon i aksjemarkedene, utløst av amerikansk politikk og økt geopolitisk usikkerhet. I fjor var det handelstiltak som skapte uro. I år er det krigen med Iran og tilhørende usikkerhet rundt energiforsyningen som har preget utviklingen. Felles for hendelsene er at de har hatt tydelige negative markedsmessige konsekvenser, mens eventuelle positive effekter eller måloppnåelse i liten grad er observerbare.
Erfaringene fra i fjor illustrerer hvordan politiske tiltak og retorikk kan skape betydelig volatilitet, selv når de direkte økonomiske konsekvensene i ettertid fremstår mer begrensede. Markedene henter seg gjerne inn igjen, men perioder med uro reduserer forutsigbarheten og svekker tilliten til de økonomiske og politiske rammebetingelsene. Fjorårets amerikanske handelstiltak hadde et klart definert og forståelig mål: å beskytte nasjonale interesser og styrke amerikansk økonomi. Dette gjorde det lettere for markedet å tolke tiltakene, selv om de skapte uro.
Angrepene på Iran er vanskeligere å forstå i et tilsvarende perspektiv. Begrunnelsene har variert, og det er uklart hvilke konkrete mål som skulle oppnås. Før USA trakk seg fra atomavtalen, var Irans atomprogram underlagt internasjonal kontroll og begrensninger. Etter at avtalen ble opphevet og angrepene gjennomført, er situasjonen endret. Irans anrikning av uran har økt, samtidig som internasjonal overvåkning i stor grad har falt bort. Utfallet fremstår dermed ikke å være i tråd med tidligere uttalte målsettinger.
Historisk erfaring tilsier at krig og militære intervensjoner ofte har uforutsigbare og langvarige konsekvenser. For investorer innebærer dette et mer komplekst risikobilde, der både politiske beslutninger og markedsreaksjoner kan endre seg raskt.
Økt geopolitisk usikkerhet og høyere markedsvolatilitet virker dempende på økonomisk aktivitet. Samtidig er en viktig del av kostnaden ikke direkte observerbar. Verdier går tapt gjennom investeringer, handel og vekst som ikke finner sted. Dette er alternative utviklingsbaner som aldri realiseres, og som derfor heller ikke kan måles.
Aksjemarkedene så langt i 2026
Aksjemarkedene har så langt i år vært preget av store svingninger. Den innledende korreksjonen knyttet til krigen med Iran ble etterfulgt av en gradvis oppgang, i takt med at usikkerheten rundt energiforsyning og økonomiske konsekvenser avtok. Sammenliknet med tidligere år har oppgangen vært bredere, og avkastningen har i mindre grad vært drevet av et fåtall store teknologiselskaper. Samtidig er konsentrasjonen i globale aksjeindekser fortsatt høy.
Aksjemarkedets utvikling siste 12 måneder
Kilde: Infront, oppdatert per 23.april, 2026.
Verdensindeksen har steget betydelig det siste året, til tross for en brå korreksjon i februar og mars. Den grønne linjen viser at Verdensindeksens avkastningen målt i norske kroner de siste 12 månedene er 30,5 %, mens den målt i lokale valutaer er 36,5 %. Det betyr at kronen har styrket seg betydelig, noe som har dempet avkastningen fra globale aksjer for norske investorer.
Porteføljenes avkastning
Porteføljene har levert solid avkastning i 2025, Duvi Langsiktig noe bedre enn referanseporteføljen mens Hybrid og Kortsiktig har levert omtrent på nivå med referanseporteføljene.
Duvi Langsiktig | Referanse Langsiktig | |
Periode | Avkastning | Avkastning |
| Per 31. mars 2026 | -4,0 % | -4,7 % |
| 2025 | 10,4 % | 9,7 % |
| 2024 | 20,2 % | 23,7 % |
| 2023 | 19,5 % | 21,2 % |
| 2022 | -7,5 % | -8,4 % |
| 2021 | 15,7 % | 17,3 % |
| 2020 | 9,6 % | 11,3 % |
| 2019 | 20,2 % | 22,6 % |
| Siste tre år (per år) | 15,4 % | 17,1 % |
| Siste fem år (per år) | 10,7 % | 12,2 % |
Duvi Hybrid | Referanse Hybrid | |
Periode | Avkastning | Avkastning |
| Per 31. mars 2026 | -2,6 % | -3,1 % |
| 2025 | 7,9 % | 7,7 % |
| 2024 | 15,2 % | 17,7 % |
| 2023 | 15,9 % | 15,5 % |
| 2022 | -4,9 % | -5,1 % |
| 2021 | 11,2 % | 11,6 % |
| 2020 | 6,4 % | 8,1 % |
| 2019 | 14,1 % | 15,5 % |
| Siste tre år (per år) | 12,1 % | 12,7 % |
| Siste fem år (per år) | 8,4 % | 9,2 % |
Duvi Kortsiktig | Referanse Kortsiktig | |
Periode | Avkastning | Avkastning |
| Per 31. mars 2026 | -1,2 % | -1,5 % |
| 2025 | 5,4 % | 5,6 % |
| 2024 | 10,2 % | 12,0 % |
| 2023 | 12,5 % | 10,0 % |
| 2022 | -2,5 % | -1,9 % |
| 2021 | 6,8 % | 6,2 % |
| 2020 | 3,2 % | 4,7 % |
| 2019 | 8,2 % | 8,7 % |
| Siste tre år (per år) | 8,7 % | 8,5 % |
| Siste fem år (per år) | 6,1 % | 6,2 % |
Referanse Langsiktig*: 60 % MSCI ACWI, 20 % MSCI World NOKh, 20 % KLP Kort Stat | ||
Referanse Kortsiktig: 30 % MSCI ACWI, 70 % KLP Kort Stat | ||
Kilde: Duvi | Oppdatert: 31.03.2026 | * Siden 30.06.2021 |
Allokering i Duviporteføljene | ||||
Duvi Langsiktig | ||||
Fondsinvestering | Aktiva | Forvaltning | Valuta | Vekt |
| KLP AksjeGlobal Indeks | Aksje | Passiv | Utl | 18,0% |
| KLP AksjeGlobal Flerfaktor | Aksje | Aktiv | Utl | 18,5% |
| SSGA Global Multifaktor | Aksje | Aktiv | Utl | 7,5% |
| SSGA EM Screened Index Equity Fund | Aksje | Passiv | Utl | 9,0% |
| Danske Invest Global Indeks 2 | Aksje | Passiv | Utl | 7,0% |
| Danske Invest Global Indeks NOKh | Aksje | Passiv | NOK | 15,0% |
| KLP Likviditet | Rente | Aktiv | NOK | 5,5% |
| Arctic Return | Rente | Aktiv | NOK | 5,0% |
| Danske Invest Norsk Obligasjon | Rente | Aktiv | NOK | 7,5% |
| IPI Danske Invest Global Indeks NOKh | Rente | Passiv | NOK | 5,0% |
| Kontanter | Rente | Passiv | NOK | 2,0% |
| Sum aksjer | 80,0% | |||
| Sum renter | 20,0% | |||
| Sum aktiv forvaltning | 44,0% | |||
| Sum passiv forvaltning | 56,0% | |||
| Sum NOK | 40,0% | |||
| Sum Utenlandsk | 60,0% | |||
Duvi Hybrid | ||||
Fondsinvestering | Aktiva | Forvaltning | Valuta | Vekt |
| KLP AksjeGlobal Indeks | Aksje | Passiv | Utl | 15,0% |
| KLP AksjeGlobal Flerfaktor | Aksje | Aktiv | Utl | 15.0% |
| SSGA Global Multifaktor | Aksje | Aktiv | Utl | 3,75% |
| SSGA EM Screened Index Equity Fund | Aksje | Passiv | Utl | 6,25% |
| Danske Invest Global Indeks 2 | Aksje | Passiv | Utl | 3,50% |
| Danske Invest Global Indeks NOKh | Aksje | Passiv | NOK | 9,0% |
| KLP Likviditet | Rente | Aktiv | NOK | 7,75% |
| Arctic Return | Rente | Aktiv | NOK | 11,0% |
| Danske Invest Norsk Obligasjon | Rente | Aktiv | NOK | 12,0% |
| IPI Danske Invest Global Indeks NOKh | Rente | Passiv | NOK | 2,5% |
| Kontanter | Rente | Passiv | NOK | 2,0% |
| KLP Kort Stat | Rente | Aktiv | NOK | 2,75% |
| Arctic Nordic Investment Grade | Rente | Aktiv | NOK | 1,75% |
| DI2 Norsk Likviditet | Rente | Aktiv | NOK | 7,75% |
| Sum aksjer | 55,0% | |||
| Sum renter | 45,0% | |||
| Sum aktiv forvaltning | 61,8% | |||
| Sum passiv forvaltning | 38,3% | |||
| Sum NOK | 56,5% | |||
| Sum Utenlandsk | 43,5% | |||
Duvi Kortsiktig | ||||
Fondsinvestering | Aktiva | Forvaltning | Valuta | Vekt |
| KLP AksjeGlobal Indeks | Aksje | Passiv | Utl | 12,0% |
| KLP AksjeGlobal Flerfaktor | Aksje | Aktiv | Utl | 11,5% |
| SSGA EM Screened Index Equity Fund | Aksje | Passiv | Utl | 3,5% |
| Danske Invest Global Indeks NOKh | Aksje | Passiv | NOK | 3,0% |
| KLP Kort Stat | Rente | Aktiv | NOK | 5,5% |
| KLP Likviditet | Rente | Aktiv | NOK | 10,0% |
| Arctic Nordic Investment Grade | Rente | Aktiv | NOK | 3,5% |
| Arctic Return | Rente | Aktiv | NOK | 17,0% |
| DI2 Norsk Likviditet | Rente | Aktiv | NOK | 15,5% |
| Danske Invest Norsk Obligasjon | Rente | Aktiv | NOK | 16,5% |
| Kontanter | Rente | Passiv | NOK | 2,0% |
| Sum aksjer | 30,0% | |||
| Sum renter | 70,0% | |||
| Sum aktiv forvaltning | 79,5% | |||
| Sum passiv forvaltning | 20,5% | |||
| Sum NOK | 73,0% | |||
| Sum Utenlandsk | 27,0% | |||
Forventet framtidig avkastning i Duvis porteføljer
Det er i hovedsak markedenes utvikling, og da særlig aksjemarkedet, som er avgjørende for risiko og avkastning i Duvis porteføljer. Investeringskomitéen i Duvi vurderer jevnlig Duvis porteføljer med den hensikt å optimere forholdet mellom forventet risiko og avkastning. Det blir lagt spesiell vekt på å kunne opprettholde markedets langsiktige avkastning med så lav risiko som mulig. Investeringskomitéen vurderer i særskilte tilfeller endring i allokering mellom aksjer og renter samt valg av fond. Duvi rebalanserer porteføljene regelmessig til strategiske vekter. Når vi gjør forsiktige avvik fra strategiske vekter, er det i situasjoner vi mener det er klar asymmetri mellom oppside og nedside i markedet. Duvi forventer at porteføljene på lang sikt vil gi markedets avkastning, men med lavere risiko. Derfor legger Duvi forventet markedsavkastning til grunn for porteføljenes forventede avkastning. Duvi utarbeider ikke egne prognoser for markedets avkastning, men bruker bransjens felles standard for forventet avkastning.
Duvi legger Finans Norge sine prognoser til grunn for beregning av porteføljenes forventede avkastning: Avkastningsprognoser
Forventet avkastning i Duviporteføljene
Duvi Langsiktig | |||
Aktiva | Vekt i porteføljen | Forventet Avkastning | Bidrag avkastning |
| Globale aksjer | 80 % | 6,25 % | 5,00 % |
| Renter | 20 % | 2,75 % | 0,55 % |
| Duvi Langsiktig | 100 % | 5,55 % | 5,55 % |
Duvi Hybrid | |||
Aktiva | Vekt i porteføljen | Forventet Avkastning | Bidrag avkastning |
| Globale aksjer | 55 % | 6,25 % | 3,44 % |
| Renter | 45 % | 2,75 % | 1,24 % |
| Duvi Hybrid | 100 % | 4,68 % | 4,68 % |
Duvi Kortsiktig | |||
Aktiva | Vekt i porteføljen | Forventet Avkastning | Bidrag avkastning |
| Globale aksjer | 30 % | 6,25 % | 1,88 % |
| Renter | 70 % | 2,75 % | 1,93 % |
| Duvi Kortsiktig | 100 % | 3,80 % | 3,80 % |
Duvis investeringsfilosofi knyttet til pensjonssparing
Duvi ble etablert som en følge av at vi mente det manglet pensjonsleverandører som var innrettet mot å gi investor et egnet produktutvalg og som var opptatt av å hjelpe investorene å fatte gode beslutninger. Basert på våre undersøkelser[1] var pensjonsmidler i hovedsak investert i profiler med 50 % aksjer og 50 % renter, og som oftest valutasikret til norske kroner.
Nærmere 100 år med kollektiv investeringserfaring fortalte oss at dette er feil for folk flest, ei heller slik vi forvalter egne pensjonsmidler og i strid med forvaltningsfaglige prinsipper. Med egen pensjonskonto er det kunden selv som er ansvarlig for å velge riktig portefølje, herunder riktig aksjeandel. Forskning innen økonomisk atferd viser imidlertid at hvordan valgmulighetene presenteres har svært stor innvirkning på beslutningen. Det betyr at tilbydere av pensjonsordninger har et særlig ansvar for å legge til rette for at kunden fatter gode beslutninger. Hvor stor aksjeandelen i porteføljen skal være er den viktigste driveren av hvor stor pensjonsutbetalingene vil bli, og dermed den viktigste beslutningen investoren fatter.
Grafen under sammenlikner en portefølje slik de fleste pensjonspengene er investert, 50 % aksjer med valutasikring, og en portefølje med 80 % aksjer uten valutasikring.
[1] Det finnes ikke offentlig statistikk på hvor mye som er investert i de enkelte profilene og tallene er basert interne estimater.
Avkastning i Moderat 50/50 versus Langsiktig 80/20 portefølje siste 40 år
Kilde: Global Financial Data. En person som begynner å spare til pensjon i slutten av 20-årene skal spare i 40 år før pensjonen kan tas ut. Grafen viser forskjellen på 100 kroner investert i en portefølje med 50 % aksjer og 50 % bankinnskudd og en portefølje med 80 % aksjer fra 1981 til 2021. I dette tilfellet har 100 kroner vokst til
2 000 kroner i den moderate porteføljen og 3 500 i den langsiktige porteføljen.
Duvi mener at folk flest er tjent med å holde en høy aksjeandel i pensjonssparingen fram til man går av pensjon og starter uttak av pensjonsmidlene. For investorer med mer enn 10 år til pensjonsalder tilsier den lange investeringshorisonten alene en høy aksjeandel. For investorer med mindre enn 10 år til pensjonsalder, og som vil motta en betydelig del av pensjonen fra Folketrygden, tilsier en vurdering av den totale pensjonsporteføljen en høy aksjeandel i den private pensjonsporteføljen.
På det tidspunkt man går av med pensjon mener vi individuelle forhold i større grad kan påvirke om det er riktig redusere aksjeandelen eller ikke. I tillegg vil kortere investeringshorisont medføre at rådende markedsforhold har større innvirkning på hva som er riktig aksjeandel. Derfor er det vanskeligere å komme med en generell anbefaling om nedtrapping. Når Duvi likevel kommer med en forsiktig anbefaling om å trappe ned aksjeandelen ved pensjonsalder er det basert på en antagelse om at folk flest legger større vekt på stabile utbetalinger enn å øke kjøpekraften i utbetalingsperioden.
Duvi legger til grunn at det er problematisk både hvis kundene ender opp med en for høy aksjeandel og en for lav aksjeandel. Å anbefale en for lav aksjeandel er ikke konservativt eller «å være på den sikre siden». For lav aksjeandel øker risikoen for at inflasjonen spiser opp avkastningen og at realavkastningen ikke innfrir målsettingen med å øke kjøpekraften.
Duvi har som utgangspunkt at valutaeksponering i porteføljene bør ligge på nivå med valutaeksponering i fremtidig konsum. Når valutaeksponering i porteføljen er motsatt av valutaeksponeringen i framtidig forbruk vil den samlede valutarisikoen reduseres. Analyser fra SSB[1] viser at rundt 60 % av nordmenns forbruk påvirkes av valutakursene, blant annet som følge av varer og tjenester som kjøpes fra utlandet. Når utenlandsk valuta stiger i kurs blir forbruk fra utlandet dyrere, samtidig som avkastningen fra utenlandske investeringer blir høyere. 40 % av forbruket påvirkes ikke av endringer i valutakursene. Når utenlandsk valuta stiger i kurs vil prisene på denne andelen av forbruket ikke endre seg.
En portefølje som har 60 % eksponering mot utenlandsk valuta og 40 % investert i norske kroner (valutasikret), vil i stor grad være et speilbilde av valutaeksponeringen fra framtidig forbruk. I perioder kan det være ønskelig å avvike fra dette utgangspunktet. Spesielt har utenlands valuta hatt en tendens til å stige i verdi nå aksjemarkedet faller kraftig og risikoreduksjon kan i perioder være et godt argument for å øke valutaeksponeringen i porteføljen.
[1] Boug, Cappelen og Eika (2005) og von Brasch, Cappelen og Kristjansson (2020)
Vedlegg – Regulatorisk informasjon
Vi har blitt oppfordret av Finanstilsynet om å informere kundene om risikojustert avkastning. Vi er selv noe usikre på hensikten med dette siden det ikke er en entydig måte å beregne risikojustert avkastning eller åpenbart hvordan risikojustert avkastning skal tolkes.
Siden oppstart har Duvi hatt lavere risiko i porteføljene enn en markedsportefølje med samme aksjeandel (referanseporteføljen). Så selv om aksjeandelen har vært den samme i Duvi porteføljene og referanseporteføljene har porteføljene svingt mindre enn referansen. Justerer vi avkastning for at risikoen har vært lavere vil risikojustert avkastning øke. Tabellen under viser faktisk avkastning har vært sammenliknet med både risikojustert avkastning og avkastning i referanseporteføljene.
Siden kunder som er ansatte i en bedrift som har en aktiv spareavtale blir kompensert for forvaltningskostandene, har vi lagt til en kolonne med «Brutto Avkastning» som reflekter en OTP kundes faktiske avkastning.
Duvi Langsiktig | Referanse Langsiktig | OTP Kunde | ||
Periode | Avkastning | Risikojustert avkastning | Avkastning | Brutto Avkastning |
| Per 31. mars 2026 | -4,0 % | -4,8 % | -4,7 % | -3,9 % |
| 2025 | 10,4 % | 12,3 % | 9,7 % | 11,0 % |
| 2024 | 20,2 % | 24,1 % | 23,66 % | 20,9 % |
| 2023 | 19,5 % | 23,1 % | 21,1 % | 20,1 % |
| 2022 | -7,5 % | -8,9 % | -8,4 % | -6,8 % |
| 2021 | 15,7 % | 18,6 % | 17,3 % | 16,3 % |
| 2020 | 9,6 % | 11.4 % | 11,3 % | 10,2 % |
| 2019 | 20,2 % | 24,0 % | 22,6 % | 20,9 % |
| 2018 | -4,1 % | -4,8 % | -3,5 % | -3,4 % |
| 2017 (fra 31/1-17) | 16,0 % | 19,0 % | 15,8 % | 16,7 % |
| Siste tre år (per år) | 12,0 % | 14,2 % | 12,4 % | 12,6 % |
| Siste fem år (per år) | 9,56 % | 11,4 % | 10,3 % | 10,2 % |
| Siden oppstart (per år) | 10,0 % | 11,8 % | 10,8 % | 10,6 % |
| Siden oppstart TR | 138,8 % | 165, 1 % | 157,0 % | 139,5 % |
Duvi Hybrid | Referanse Hybrid | OTP Kunde | ||
Periode | Avkastning | Risikojustert avkastning | Avkastning | Brutto Avkastning |
| Per 31. mars 2026 | -2,6 % | -3,1 % | -3,1 % | -2,5 % |
| 2025 | 7,9 % | 9,2 % | 7,7 % | 8,5 % |
| 2024 | 15,2 % | 17,6 % | 17,7 % | 15,8 % |
| 2023 | 15,9 % | 18,5 % | 15,5 % | 16,6 % |
| 2022 | -4,9 % | -5,7 % | -5,1 % | -4,3 % |
| 2021 | 11,2 % | 13,0 % | 11,6 % | 11,8 % |
| 2020 | 6,4 % | 7,5 % | 8,1 % | 7,1 % |
| 2019 | 14,1 % | 16,4 % | 15,5 % | 14,7 % |
| 2018 | -2,7 % | -3,2 % | -2,2 % | -2,1 % |
| 2017 (fra 31/1-17) | 11,0 % | 12,8 % | 10,8 % | 11,7 % |
| Siste tre år (per år) | 9,6 % | 11,2 % | 9,7 % | 10,3 % |
| Siste fem år (per år) | 7,7 % | 8,9 % | 8,0 % | 8,3 % |
| Siden oppstart (per år) | 7,5 % | 8,7 % | 8,0 % | 8,2 % |
| Siden oppstart TR | 94,4 % | 109,5 % | 103,3 % | 95,0 % |
Duvi Kortsiktig | Referanse Kortsiktig | OTP Kunde | ||
Periode | Avkastning | Risikojustert avkastning | Avkastning | Brutto Avkastning |
| Per 31. mars 2026 | -1,2 % | -1,3 % | -1,5 % | -1,1 % |
| 2025 | 5,4 % | 5,8 % | 5,6 % | 6,1 % |
| 2024 | 10,2 % | 10,9 % | 12,0 % | 10,87 % |
| 2023 | 12,5 % | 13,3 % | 10,0 % | 13,1 % |
| 2022 | -2,5 % | -2,6 % | -1,9 % | -1,8 % |
| 2021 | 6,8 % | 7,2 % | 6,2 % | 7,4 % |
| 2020 | 3,2 % | 3,4 % | 4,7 % | 3,8 % |
| 2019 | 8,2 % | 8,8 % | 8,7 % | 8,9 % |
| 2018 | -1,4 % | -1,5 % | -1,0 % | -0,8 % |
| 2017 (fra 31/1-17) | 6,2 % | 6,6 % | 6,0 % | 6,9 % |
| Siste tre år (per år) | 7,3 % | 7,8 % | 6,9 % | 8,0 % |
| Siste fem år (per år) | 5,8 % | 6,2 % | 5,7 % | 6,4 % |
| Siden oppstart (per år) | 5,1 % | 5,4 % | 5,2 % | 5,7 % |
| Siden oppstart TR | 57,2 % | 60,9 % | 59,3 % | 57,8 % |