Porteføljerapport per 30. september 2022
Kraftig fall i aksjer, norske kroner og obligasjoner
Inngangen til året markerer en foreløpig topp i aksjemarkedene. I år har problemene stått i kø: krig, energikrise, galopperende inflasjon og stigende renter. Målt i lokal valuta har globale aksjemarkeder falt 25 % hittil i år. I Norge fortoner energikrisen seg annerledes enn i de fleste land, høye priser på olje, gass og strøm er en kostnad for Europa, men en inntekt for Norge. Aldri har det flommet mer penger inn i kommune- og statskasser. Dette gjenspeiler seg i aksjemarkedene, Oslo Børs har kun falt 5 % hittil i år – godt hjulpet av Equinor som har steget nesten 60 %. Det samme bildet gjenspeiler seg i globale aksjemarkeder: de fleste aksjer har falt mye i verdi, med unntak av energisektoren som har steget mye.
Aksjemarkedenes utvikling siste 12 måneder
I tillegg til uvanlig store bevegelser i aksjemarkedet har utviklingen i rente- og valutamarkedene vært like dramatisk. En investor som sikrer valutaen, vil få en avkastning omtrent som vist i grafen over. Globale aksjer uten valutasikring vil dra nytte av at utenlandsk valuta har steget mye i verdi, amerikanske dollar har steget 16 % hittil i år. Noen ganger lønner det seg å sikre valuta, andre ganger ikke, og i år har det gitt store utslag. For å forhindre «enten eller» utfall ved å måtte velge mellom å sikre all valutaeksponering eller ingenting, har vi valgt å sikre deler av porteføljen. Det gir en «allværsportefølje» med en valutaeksponering som fungerer godt i de fleste tenkte scenarier og som er tilpasset norske pensjonisters langsiktige behov. I tillegg anser vi det som en fordel at våre investorer slipper å ta stilling til kompliserte valg knyttet til valutasikring.
Mange pensjonsporteføljer investerer i amerikanske statsobligasjoner som en motvekt til aksjeinvesteringene. Obligasjoner gir gjerne lavere avkastning enn aksjer, men som oftest gir de positiv avkastning når vi trenger det som mest, nemlig når aksjemarkedet faller kraftig. I år har denne strategien fungert svært dårlig, statsobligasjoner har falt omtrent like mye som aksjemarkedet. Duvi har kun investeringer som minner om bankinnskudd i renteporteføljen, norske obligasjoner med kort løpetid, og vi har bevisst unngått denne landminen.
Aksjemarkedene har ikke falt så mye siden starten av koronakrisen. Da ble imidlertid tapet gjeninnhentet på rekordtid, noen måneder senere passerte de fleste markedene gamle toppnoteringer. Utfordringene vi står i nå er av mer langvarig art, og det virker sannsynlig at vi er på vei inn i et nytt regime og perioder med regimeskifte er gjerne turbulente og kan vare flere år.
Porteføljenes avkastning
Porteføljenes avkastning er negativ hittil i 2022, Duvi Langsiktig har falt med -8,3 % og Duvi Kortsiktig har falt med -2,7 %. Begge porteføljene har falt mer enn referanseporteføljene. Lavere eksponering mot energisektoren og større eksponering mot småselskaper har trukket avkastningen noe ned. Lavere eksponering mot fossil energi kommer som følge av våre investeringer med fokus på ESG. Utviklingen i energisektoren har vært ekstrem i år og under normale omstendigheter forventer vi ingen store bidrag til avkastning fra ESG innretningen. For Duvi Langsiktig skyldes forskjellen i avkastning i hovedsak større grad av valutasikring enn i referanseporteføljen. Valutasammensetningen i porteføljene er konstruert for å motvirke valutarisiko i framtidig forbruk, og ikke nødvendigvis være mest mulig lik referanseporteføljen. Den defensive innretningen i aksjeporteføljen har bidratt positivt, men ikke nok til å veie opp for de andre effektene.
Porteføljenes avkastning
Duvi Langsiktig | Referanse Langsiktig | |
| Periode | Avkastning | Avkastning |
| Hittil i 2022 | -8,5 % | -4,9 % |
| 2021 | 15,7 % | 17,7 % |
| 2020 | 9,6 % | 10,7 % |
| 2019 | 20,2 % | 21,6 % |
| 2018 | -4,1 % | -3,3 % |
| 2017 (fra 31/1-17) | 16,0 % | 16,8 % |
| Siste tre år (per år) | 6,2 % | 8,8 % |
| Siste fem år (per år) | 7,6 % | 9,4 % |
Duvi Kortsiktig | Referanse Kortsiktig | |
| Periode | Avkastning | Avkastning |
| Hittil i 2022 | -2,9 % | -1,4 % |
| 2021 | 6,8 % | 6,4 % |
| 2020 | 3,2 % | 5,0 % |
| 2019 | 8,2 % | 7,9 % |
| 2018 | -1,4 % | -0,9 % |
| 2017 (fra 31/1-17) | 6,2 % | 6,3 % |
| Siste tre år (per år) | 2,8 % | 3,7 % |
| Siste fem år (per år) | 3,3 % | 3,9 % |
| Oppdatert: | 03.10.2022 | Kilde: Bloomberg |
| Referanse aksjer: iShares MSCI ACWI ETF | Referanse renter: KLP Kort Stat | |
Porteføljenes sammensetning
Allokering i Duviporteføljene | ||||
Duvi Langsiktig | ||||
Fondsinvestering | Aktiva | Forvaltning | Valuta | Vekt |
KLP Kort Stat | Rente | Passiv | NOK | 10 % |
Danske Invest Norsk Kort Obligasjon | Rente | Aktiv | NOK | 10 % |
Danske Invest Global Indeks ESG | Aksje | Passiv | Utenlandsk | 18 % |
Danske Invest Global Indeks NOKh | Aksje | Passiv | NOK | 20 % |
KLP Aksjeglobal Flerfaktor I | Aksje | Aktiv | Utenlandsk | 30 % |
Handelsbanken EM Indeks ESG | Aksje | Passiv | Utenlandsk | 7 % |
Handelsbanken Global SMB ESG | Aksje | Aktiv | Utenlandsk | 5 % |
Kontant Depot | Rente | Passiv | NOK | 0 % |
Sum aksjer | 80 % | |||
Sum renter | 20 % | |||
Sum aktiv forvaltning | 45 % | |||
Sum passiv forvaltning | 55 % | |||
Sum NOK | 40 % | |||
Sum Utenlandsk | 60 % | |||
Duvi Kortsiktig | ||||
Fondsinvestering | Aktiva | Forvaltning | Valuta | Vekt |
KLP Kort Stat | Rente | Passiv | NOK | 35 % |
Danske Invest Norsk Kort Obligasjon | Rente | Aktiv | NOK | 35 % |
Danske Invest Global Indeks ESG | Aksje | Passiv | Utenlandsk | 16 % |
KLP Aksjeglobal Flerfaktor I | Aksje | Aktiv | Utenlandsk | 11 % |
Handelsbanken EM Indeks ESG | Aksje | Passiv | Utenlandsk | 2 % |
Handelsbanken Global SMB ESG | Aksje | Passiv | Utenlandsk | 2 % |
Sum aksjer | 31 % | |||
Sum renter | 69 % | |||
Sum aktiv forvaltning | 46 % | |||
Sum passiv forvaltning | 54 % | |||
Sum NOK | 69 % | |||
Sum Utenlandsk | 31 % | |||
Oppdatert per | 08.06.2022 | |||
Forventet framtidig avkastning i Duvis porteføljer
Det er i hovedsak markedenes utvikling, og da særlig aksjemarkedet, som er avgjørende for risiko og avkastning i Duvis porteføljer.
Investeringskomitéen i Duvi vurderer kontinuerlig Duvis porteføljer med den hensikt å optimere forholdet mellom forventet risiko og avkastning. Det blir lagt spesiell vekt på å kunne opprettholde markedets langsiktige avkastning med så lav risiko som mulig. Investeringskomitéen vurderer i særskilte tilfeller endring i allokering mellom aksjer og renter samt valg av fond. Duvi rebalanserer porteføljene regelmessig til strategiske vekter. Når vi gjør forsiktige avvik fra strategiske vekter, er det i situasjoner vi mener det er klar asymmetri mellom oppside og nedside i markedet.
Duvi forventer at porteføljene på lang sikt vil gi markedets avkastning, men med lavere risiko. Derfor legger Duvi forventet markedsavkastning til grunn for porteføljenes forventede avkastning. Duvi utarbeider ikke egne prognoser for markedets avkastning, men bruker bransjens felles standard for forventet avkastning.
Duvi legger Finans Norge sine prognoser til grunn for beregning av porteføljenes forventede avkastning: Avkastningsprognoser
Forventet avkastning i Duviporteføljene | |||
Duvi Langsiktig | |||
Aktiva | Vekt i porteføljen | Forventet Avkastning | Bidrag avkastning |
Globale aksjer | 80 % | 5,75 % | 4,60 % |
Renter | 20 % | 2,50 % | 0,50 % |
Duvi Langsiktig | 100 % | 5,10 % | 5,10 % |
| |||
Duvi Kortsiktig | |||
Aktiva | Vekt i porteføljen | Forventet Avkastning | Bidrag avkastning |
Globale aksjer | 30 % | 5,75 % | 1,73 % |
Renter | 70 % | 2,50 % | 1,75 % |
Duvi Kortsiktig | 100 % | 3,48 % | 3,48 % |
Duvis investeringsfilosofi knyttet til pensjonssparing
Duvi ble etablert som en følge av at vi mente det manglet pensjonsleverandører som var innrettet mot å gi investor et egnet produktutvalg og som var opptatt av å hjelpe investorene å fatte gode beslutninger. Basert på våre undersøkelser var pensjonsmidler i hovedsak investert i profiler med 50 % aksjer og 50 % renter, og som oftest valutasikret til norske kroner. Så vidt vi vet er dette fremdeles tilfellet.
Nærmere 100 år med kollektiv investeringserfaring fortalte oss at dette er feil for folk flest, ei heller slik vi forvalter egne pensjonsmidler og i strid med forvaltningsfaglige prinsipper. Med egen pensjonskonto er det kunden selv som er ansvarlig for å velge riktig portefølje, herunder riktig aksjeandel. Forskning innen økonomisk atferd viser imidlertid at hvordan valgmulighetene presenteres har svært stor innvirkning på beslutningen. Det betyr at tilbydere av pensjonsordninger har et særlig ansvar for å legge til rette for at kunden fatter gode beslutninger. Hvor stor aksjeandelen i porteføljen skal være er den viktigste driveren av hvor stor pensjonsutbetalingene vil bli, og dermed den viktigste beslutningen investoren fatter.
Grafen under sammenlikner en portefølje slik de fleste pensjonspengene er investert, 50 % aksjer med valutasikring, og en portefølje med 80 % aksjer uten valutasikring.
Betydning av aksjeandel: Avkastning i Moderat versus Langsiktig siste 5 år
Duvi mener at folk flest er tjent med å holde en høy aksjeandel i pensjonssparingen fram til man går av pensjon og starter uttak av pensjonsmidlene. For investorer med mer enn 10 år til pensjonsalder tilsier den lange investeringshorisonten alene en høy aksjeandel. For investorer med mindre enn 10 år til pensjonsalder, og som vil motta en betydelig del av pensjonen fra Folketrygden, tilsier en vurdering av den totale pensjonsporteføljen en høy aksjeandel i den private pensjonsporteføljen.
På det tidspunkt man går av med pensjon mener vi individuelle forhold i større grad kan påvirke om det er riktig redusere aksjeandelen eller ikke. I tillegg vil kortere investeringshorisont medføre at rådende markedsforhold har større innvirkning på hva som er riktig aksjeandel. Derfor er det vanskeligere å komme med en generell anbefaling om nedtrapping. Når Duvi likevel kommer med en forsiktig anbefaling om å trappe ned aksjeandelen ved pensjonsalder er det basert på en antagelse om at folk flest legger større vekt på stabile utbetalinger enn å øke kjøpekraften i utbetalingsperioden.
Duvi legger til grunn at det er problematisk både hvis kundene ender opp med en for høy aksjeandel og en for lav aksjeandel. Å anbefale en for lav aksjeandel er ikke konservativt eller «å være på den sikre siden». For lav aksjeandel øker risikoen for at inflasjonen spiser opp avkastningen og at realavkastningen ikke innfrir målsettingen med å øke kjøpekraften.
Duvi har som utgangspunkt at valutaeksponering i porteføljene bør ligge på nivå med valutaeksponering i fremtidig konsum. Når valutaeksponering i porteføljen er motsatt av valutaeksponeringen i framtidig forbruk vil den samlede valutarisikoen reduseres. Analyser fra SSB[1] viser at rundt 60 % av nordmenns forbruk påvirkes av valutakursene, blant annet som følge av varer og tjenester som kjøpes fra utlandet. Når utenlandsk valuta stiger i kurs blir forbruk fra utlandet dyrere, samtidig som avkastningen fra utenlandske investeringer blir høyere. 40 % av forbruket påvirkes ikke av endringer i valutakursene. Når utenlandsk valuta stiger i kurs vil prisene på denne andelen av forbruket ikke endre seg.
En portefølje som har 60 % eksponering mot utenlandsk valuta og 40 % investert i norske kroner (valutasikret), vil i stor grad være et speilbilde av valutaeksponeringen fra framtidig forbruk. I perioder kan det være ønskelig å avvike fra dette utgangspunktet. Spesielt har utenlands valuta hatt en tendens til å stige i verdi nå aksjemarkedet faller kraftig og risikoreduksjon kan i perioder være et godt argument for å øke valutaeksponeringen i porteføljen. I andre perioder kan markedssynet være at utenlandsk valuta er over- eller underpriset og tilsi at valutaeksponeringen bør avvike fra 60 %.
[1] Boug, Cappelen og Eika (2005) og von Brasch, Cappelen og Kristjansson (2020)
Vedlegg – Regulatorisk informasjon
Vi har blitt oppfordret av Finanstilsynet om å informere kundene om risikojustert avkastning. Vi er selv noe usikre på hensikten med dette siden det ikke er en entydig måte å beregne risikojustert avkastning eller åpenbart hvordan risikojustert avkastning skal tolkes.
Siden oppstart har Duvi hatt lavere risiko i porteføljene enn en markedsportefølje med samme aksjeandel (referanseporteføljen). Så selv om aksjeandelen har vært den samme i Duvi porteføljene og referanseporteføljene har porteføljene svingt mindre enn referansen. Justerer vi avkastning for at risikoen har vært lavere vil risikojustert avkastning øke. Tabellen under viser faktisk avkastning har vært sammenliknet med både risikojustert avkastning og avkastning i referanseporteføljene.
Duvi Langsiktig | Referanse Langsiktig | ||
Periode | Avkastning | Risikojustert avkastning | Avkastning |
Hittil i 2022 | -8,3 % | -10,3 % | -4,9 % |
2021 | 15,7 % | 19,4 % | 17,7 % |
2020 | 9,6 % | 11,8 % | 10,7 % |
2019 | 20,2 % | 25,0 % | 21,6 % |
2018 | -4,1 % | -5,0 % | -3,3 % |
2017 (fra 31/1-17) | 16,0 % | 19,8 % | 16,8 % |
Siste tre år (per år) | 6,2 % | 7,7 % | 8,8 % |
Siste fem år (per år) | 7,6 % | 9,4 % | 9,4 % |
Siden oppstart | 8,1 % | 10,0 % | 9,8 % |
Duvi Kortsiktig | Referanse Kortsiktig | ||
Periode | Avkastning | Risikojustert avkastning | Avkastning |
Hittil i 2022 | -2,7 % | -3,2 % | -1,4 % |
2021 | 6,8 % | 7,9 % | 6,4 % |
2020 | 3,2 % | 3,7 % | 5,0 % |
2019 | 8,2 % | 9,6 % | 7,9 % |
2018 | -1,4 % | -1,7 % | -0,9 % |
2017 (fra 31/1-17) | 6,2 % | 7,2 % | 6,3 % |
Siste tre år (per år) | 2,8 % | 3,2 % | 3,7 % |
Siste fem år (per år) | 3,3 % | 3,9 % | 3,9 % |
Siden oppstart | 3,5 % | 4,1 % | 4,0 % |