Man må være interessert i pensjon for så stille spørsmålet; hva er levealdersjustering? For å forstå hvordan Nav regner ut din pensjon, er det er viktig å få et svar.
Vi blir eldre og holder oss friske lenger. Det er jo hyggelig, men også en utfordring for et land som har holdt befolkningen med en fast pensjonsalder. For med økt levealder øker antallet personer som mottar alderspensjon. Når man i tillegg ser at fødselsraten faller blir det færre unge i arbeid som skal finansiere pensjonistene. For staten som kassemester betyr det at kostnadene øker og inntektene faller. Følg denne lenken om du ønsker å vite mer om hva du får i pensjon.
Som vi ser av Gapminder-grafen under, øker levealderen veldig de siste årene.
Hva er levealdersjustering
For at folketrygden skal være bærekraftig over tid må Nav levealdersjustere pensjonen. Det betyr at pensjonen din skal fordeles utover de årene som det kan forventes at du er pensjonist. Dagens unge som kan forvente et langt friskt liv, må derfor regne med å få et lenger yrkesliv eller litt lavere årlige pensjonsutbetalinger.
Levealdersjustering er en teknisk justering av din forventede levealder i Nav sine pensjonsregnestykker.
For å finne pensjonen din, deler Nav pensjonsgrunnlaget ditt på et delingstall. Pensjonsgrunnlaget bygger du opp gjennom et langt yrkesliv. Så lenge du arbeider blir det satt av 18,1 prosent av lønnen din (begrenset opp til 7,1 G, hvor G er Folketrygdens Grunnbeløp) på din pensjonsbeholdning i folketrygden. Det er pensjonsgrunnlaget eller pensjonsbeholdningen din.
Hva er delingstall
For hvert årskull etableres det et delingstall det året du fyller 61. Det speiler hvor lang tid du kan forvente å være pensjonist fra det året du fyller 67. Du finner mer informasjon om det hos NAV.
Grafen viser at forventet levealder øker med rundt en til to måneder per årskull.
Med en fast pensjonsalder vil kommende pensjonistkull få pensjon over flere år enn de som er født tidligere. Med stigende delingstall reduseres den årlige pensjonen fra årskull til årskull.
Jo tidligere du velger å ta ut pensjon, jo lenger kan du forvente å være pensjonist. Velger du å ta ut pensjon tidlig, blir delingstallet høyere. I dag har du mulighet til å ta pensjon fra folketrygden fra fylte 62. Og du kan velge å ta ut bare deler av pensjonen. Med bruk av delingstall sikrer man en rettferdig utbetaling av den samlede pensjonen fra folketrygden. Den fremtidige pensjonisten kan unngå reduserte utbetalinger ved å jobbe lenger.
Ønsker du en mer nøyaktig utregning av din pensjon kan du logge inn på Nav – Din pensjon og se pensjonsbeholdningen din. Klikk her hvis du lurer på hvordan utbetalingene kommer til å finne sted.