Det forundrer oss at vi i Norge har et pensjonssystem som skaper pensjonstapere i privat sektor. Burde vi ikke alle få pensjon fra første lønnskrone? Les mer om det i dette blogginnlegget.

Satt på spissen kan man påstå at dagens obligatoriske tjenestepensjon er en minimumsordning som bidrar til å dulle ansatte i privat sektor inn i en pensjonståke. Vi tenker at vi har en pensjonsordning, ergo blir vi tatt vare på. Men minimumsordningen er lav og har en rekke usosiale skjevheter. I dag er det ifølge tall fra Storebrand kun hver tredje arbeidstager som får pensjon fra første krone.

Lavtlønnede pensjonstapere

De som blir pensjonstapere under dagens innskuddsordning er lavlønnede som ikke får pensjon fra første krone. Det er de under 20 år, det er de som arbeider mindre enn 20 prosent, og det er midlertidige ansatte som ikke får pensjonsrettigheter på grunn av korttidsansettelser. De som velger å arbeide deltid eller går på lange ulønnede permisjoner er derfor spesielt utsatt.

Selvstendige næringsdrivende blir relative pensjonstapere, om en ikke i like stor grad som gruppen over. Regelverket diskriminerer nemlig personer som driver egen virksomhet, som arbeider i enkeltmannsforetak eller aksjeselskap uten andre ansatte. Det er satt mye strengere begrensinger for hvor mye de kan spare til pensjon, sammenlignet med andre ansatte i privat sektor.

Øk oppmerksomheten

Vi tror at en av årsakene til at dette får skje, er at for få nordmenn forstår pensjon eller er bevisst hva de får. Til tross for at norske arbeidstakerorganisasjoner arbeider for å å få innført regler om pensjon fra første krone, er ikke arbeidstakerne flinke nok til å tenke økonomi for hele livet. Politikerne og arbeidsgivere kan bidra for gjøre noe med dette ved å bedre pensjonskunnskapen til folk flest.

Det første man kan gjøre er å sørge for økt oppmerksomhet om pensjon. Man kan innføre et nytt punkt på lønnsseddelen som heter «pensjonssparing» – på lik linje med informasjon om feriepenger. Da vil arbeidstagere bli mer beviste på hvor mange kroner som settes av til pensjon. Det vil synliggjøre hvor mange kroner arbeidsgiver betaler inn på pensjonskontoen, og minne hver enkelt av oss om at vi må forholde oss til pensjon. Vi vil etterhvert kanskje se på lønn som summen av godene vi får fra arbeidsgiver, ikke bare de pengene som kommer inn på konto.

Uenighet om prisen

Et sosialt pensjonsforslag kunne være at alle får pensjon fra første krone man tjener. I dag er det fritak for pensjon fra lønn opp til litt over 90.000 kroner. Fafo mener at regningen blir på rundt 3,5 milliarder kroner. Mens NHO mener at den virkelig kostnaden bllir på mer mer enn 5,5 milliarder kroner når man innkluderer de som jobber mindre enn 12 måneder i en bedrift. Det er en regning NHO sier kategorisk nei til å ta. Men organisasjonen åpner for endringer som er kostandsnøytrale. Det betyr trolig at arbeidsgivernes organisasjon åpner for å betale pensjon til alle ved å redusere pensjonen til de som tjener mest.

«Vi har ikke mandat fra våre medlemmer til å øke kostnadene til pensjon. Vi er med på endringer i pensjonssystemet som er kostnadsnøytrale, men det blir veldig feil å innføre en lov som sier at alle skal ha økt pensjon. Det er det samme som å vedta at alle skal ha 50.000 kroner i høyere lønn.» sa Kristin Skogen Lund i Dagens næringsliv  i juni i år.

Pensjon fra første krone vil sørge for at korttids-, deltidsansatte og de under 20 også får pensjonsinnskudd. I dag er dette valgfritt for bedriftene. De bedriftene som velger å ha det, bør bruke tid på å markedsføre dette mot sine ansatte. De bidrar til å sikre pensjonspenger til de som tjener minst.

Hva kan ansatte gjøre

Ansatte kan velge bedre pensjon fremfor høyere lønn i forhandlinger med arbeidsgiver. En utfordring med å velge pensjon er at slike ordninger kanskje lettere kan reverseres i dårlige tider. En annen utfordring er å få med unge på et slikt forslag. De tenker mer på hvordan de skal få råd til å komme inn i boligmarkedet enn på å sikre alderdommen.

I dette blogginnlegget har vi sett på skjevheter i innskuddspensjon og at hver enkelt må skaffe seg bedre kunnskap om pensjon. Vi har utelatt offentlig pensjon, stortingsmedlemmers pensjon og AFP-ordningene. Hadde vi tatt med dem, ville blogginnlegget om skjevheter i pensjonssystemet bli for langt.